Nikodemus

Nikodemus (gresk: Νικόδημος) er en person som blir nevnt i Johannesevangeliet som et medlem av jødenes høye råd og fariseernes religiøse og politiske parti.

Nikodemus er nevnt i Joh. 3,1-21, 7,45-51 og 19,39-42

I Joh. 3,1-21 fortelles det om at Nikodemus kom til Jesus om natten. Mange har tolket det som feighet at fariseeren kom for å snakke med Jesus om natten, men på Jesu tid var det vanlig å komme sammen etter mørkets frembrudd for å drøfte religiøse og teologiske spørsmål. Da var det roligere, temperaturen var svalere og man kunne snakke i fred.

En alternativ tolkning går ut på at natten er et symbolsk bilde på at Nikodemus fortsatt var i «mørket» da han kom til Jesus. Ut ifra Johannes-evangeliets rike symbolske språkbruk kan det her altså tenkes at «natten» og «mørket» er bilder på uvitenhet.^[1]

Det er viktige spørsmål som Johannes refererer fra samtalen mellom Jesus og Nikodemus. Jesus taler om å bli født på ny, og om at det er en fødsel av vann og Ånd, ingen fysisk fødsel. Han viser også til Moses som løftet slangen opp i ørkenen, for at Israels folk skulle bli frelst, og antyder med dette sin egen død på korset. Det er dessuten i denne samtalen at Jesus kommer med utsagnet som siden er blitt kalt Den lille Bibel.

I Joh. 7,45-51 fortelles det om en episode hvor tempelvakten har vært ute for å ta Jesus til fange, men kommer tilbake uten å ha gjennomført oppdraget. Grunnen til det er at de er blitt betatt av hans tale på en slik måte at de ikke kunne tenke seg å ta Jesus til fange. Når overprestene og fariseerne kritiserer vaktene, tar Nikodemus parti for dem ved å si at det ikke er vanlig å dømme et menneske før en har hatt et forhør og funnet ut hva den anklagede har gjort.

I Joh. 19,39-42 fortelles det om da Jesus ble tatt ned fra korset for å gravlegges. Da hadde Nikodemus med seg hundre pund med salve som ble brukt på linklærne Jesus ble svøpt i før han ble lagt i graven. Dette klarte de å få gjort denne fredagen før sabbaten begynte. I denne situasjonen var han sammen med Josef fra Arimatea.

Et apokryft skrift skrevet i middelalderen heter Nikodemusevangeliet. Det er bygget på det apokryfe Pilatusgjerningene og forteller blant annet om rettssaken da Jesus ble dømt til døden, basert på teksten i Lukas 23. Siste delen, fra kapittel 12, forteller om to sjeler som sto opp fra de døde sammen med Jesus og gikk til Det høye råd for å fortelle om hva som skjedde da Jesus steg ned til dødsriket.

Et tillegg til skriftet gir seg ut for å være Pilatus sin rapport til keiseren etter hendelsene i Jerusalem. Et annet tillegg inneholder legenden om St. Veronika og linkledet.

I kristen tradisjon er Nikodemus sett på som en helgen både i den katolske og den ortodokse kirke. Festdagen i den katolske kirke er 3. august.

• Cornel Heinsdorff: Christus, Nikodemus und die Samaritanerin bei Juvencus. Mit einem Anhang zur lateinischen Evangelienvorlage, Berlin/ New York 2003 (Untersuchungen zur antiken Literatur und Geschichte, Bd. 67) ISBN 3-11-017851-6
• Jan Dobraczynski: Briefe des Nikodemus, Warszawa 1952
• Marcus J. Borg: Gjenoppdag kristendommen. Son 2017 (norsk oversettelse ved Knut Rygh) ISBN 978-82-93191-46-9

• Nikodemus i helgenleksikon