Nikita Bitsjurin
Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Nikita Bitsjurin, som representerer en svært viktig sak i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Nikita Bitsjurin vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. Gjennom historien har Nikita Bitsjurin spilt en avgjørende rolle i samfunnet, direkte eller indirekte påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne forstand er det viktig å forstå i dybden dens innvirkning og relevans, så vel som implikasjonene det medfører for nåtiden og fremtiden. Gjennom en uttømmende analyse søker vi å belyse de ulike aspektene knyttet til Nikita Bitsjurin, og gi leseren en omfattende og detaljert visjon om dette svært relevante emnet.
| Nikita Bitsjurin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Никита Яковлевич Бичурин 29. aug. 1777[1][2][3]  Tipnery (Tsivilsky Uyezd, Kazan Governorate, Det russiske keiserdømmet) | ||
| Død | 11. mai 1853[1][4][2][3] (75 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, historiker, misjonær, sinolog, geograf, prest | ||
| Utdannet ved | Kazan Theological Academy | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Lazarevskoje kladbisjtsje | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg | ||
| Utmerkelser | Demidov-prisen (1838) | ||
Nikita Jakovlevitsj Bitsjurin (Никита Яковлевич Бичурин) (født 29. august 1777, død 11. mai 1853), bedre kjent under sitt munkenavn Iakinf (Иакинф), Iakinf Bitsjurin, var en russisk sinolog.
Han kom fra en tsjuvasjisk prestefamilie og studerte ved det russisk-ortodokse presteseminaret i Kazan. I 1802 ble han tonsurert og så sendt til Beijing i Kina. Der tilbragte han de neste 14 år av sitt liv. Han interesserte seg sterkt for Kinas historie og kinesisk språk. Denne interessen var så altoppslukende at den religiøse iver kom i annen rekke.[trenger referanse]
Han ble til slutt ble anklaget for religiøs slapphet, fratatt sin abbedrang og fengslet i Valamoklosteret i Ladoga. Der oversatte han mane gamle kinesiske dokumenter som tidligere hadde vært ukjente for europeerne. Hans forfatterskap innen kinesisk og mongolsk historie ble etterhvert meget omfattende, og det gikk også inn på områdenes geografi, landbruk, religion og statistikk.
I 1837 åpnet han den første språkskole for kinesisk i Den russiske rike. Hans bidrag til kinaforskningen var grunn til at han ble opptatt som medlem av de russiske, prøyssiske og franske vitenskapsakademier.
Referanser
Eksterne lenker