Nicolas Flamel
I dagens verden har Nicolas Flamel blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin historiske relevans eller sin innflytelse på hverdagslige aspekter, har Nicolas Flamel klart å tiltrekke seg oppmerksomhet og vekke debatt på ulike områder. Det er derfor det er viktig å gå dypere inn i dette emnet, analysere dets implikasjoner og forstå dets betydning i den nåværende konteksten. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Nicolas Flamel, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på det moderne samfunnet, med sikte på å tilby en komplett og berikende oversikt over dette fascinerende emnet.
| Nicolas Flamel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1335[1] Pontoise (kildekvalitet: muligens) | ||
| Død | 22. mars 1418[2] Paris | ||
| Beskjeftigelse | Skriver, kopist, donator, bokhandler, alkymist, scrivener | ||
| Ektefelle | Perenelle Flamel | ||
| Nasjonalitet | Frankrike (grunn for avskriving: anakronisme)[3] | ||
Nicolas Flamel (født 1330 i Pontoise, død 1418) i Paris) var en fransk alkymist som levde på 1300- og 1400-tallet. Huset han bodde i, står i Paris den dag i dag, 51 rue de Montmorency (3. arrondissement), og ble bygd i 1407.
Flamel sies å ha vært den mest talentfulle europeiske alkymist gjennom tidene. Det er sagt at han nådde begge de to magiske målene i alkymi, som var hovedmålet i hans fag: han klarte å lage de vises stein, og både han og hans kone Perenelle oppnådde udødelighet.
Flamel er antatt å ha fått en mystisk bok av en fremmed, skrevet av en person fra oldtiden kalt Abraham Jøden. Boken var full av kabbaliske ord på gresk og hebraisk. Flamel gjorde det til sitt livsverk å forstå teksten og disse tapte hemmeligheter. Han dro til universiteter i Andalucía for å rådspørre jødiske og muslimske autoriteter. I Spania møtte han en mystisk mester som lærte han å forstå manuskriptet. Det gikk rykter om at «Mesteren» var en adept, eller en vismann, som hadde studert den samme lære som de tre vise menn i bibelen. Adeptens navn var Mester Canches, og han studerte medisin og var på vei til Paris. Men på veien ble han syk og døde. Flamel gravla Mester Canches i Orléans, og lærte å oversette boken. Dette lærte Flamel de grunnleggende hemmelighetene om hvordan å utføre Magnum Opus og formularen for forandring av et grunnmetall til gull, og til å fremsille et livseliksir.
Etter hjemkomsten fra Spania kunne Flamel bli rik. Kunnskapen han tilegnet seg på veien, gjorde han til en mester i alkymi. Flamel ble en donator som utstyrte sykehus og kirker med utbytte av sitt alkymiske arbeid. Han fikk kompliserte alkymiske symboler skrevet på en gravsten, som sto i De hellige uskyldiges kirke i Paris, men den står nå i Musèe de Cluny. Hans grav derimot, er tom. Noen mener den ble tømt av folk som søkte alkymistens hemmeligheter, mens andre mener han oppnådde sitt mål om udødelighet.
Nicolas Flamel i populærkultur
- Nicolas Flamel nevnes i boken «Harry Potter og de vises stein», som en venn av Humlesnurr og den eneste som har lyktes i å lage de vises stein
- Nicolas Flamel nevnes i boken «Da Vinci-koden» av Dan Brown, som en del av "Sion-ordenen".
- Nicholas Flamel nevnes i boken «The Alchemyst», som hovedperson der han ikke døde men fortsatt lever.
- Nicolas Flamel nevnes i filmen «As Above, So Below» som den som laget de vises stein og legenden om hans tomme grav.
- Blog "Los secretos del inmortal Nicolas Flamel"
Referanser
- ^ Nicolas Flamel
- ^ Système universitaire de documentation, besøkt 22. mars 2017
- ^ LIBRIS, Libris-URI c9pszkrw4jqf6c1, utgitt 21. januar 2013, besøkt 24. august 2018