Denne artikkelen vil ta for seg Nguyễn Huệ, et høyaktuelt tema som har skapt interesse og debatt på ulike områder. Nguyễn Huệ har vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter og forskere, som har forsøkt å forstå dens innvirkning, implikasjoner og mulige løsninger. Fra ulike perspektiver er det gjort et forsøk på å adressere Nguyễn Huệ på en omfattende måte, tatt i betraktning dens mange dimensjoner og kompleksitet. Slik sett søker artikkelen å bidra til diskusjonen rundt Nguyễn Huệ, ved å tilby en detaljert, begrunnet og objektiv analyse, som bidrar til berikelse av kunnskap om dette temaet.
Nguyễn Huệ | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Hồ Thơm 1752[1][2] ![]() Binh Dinh | ||
Død | 16. sep. 1792[3]![]() Huế | ||
Beskjeftigelse | Monark, militær leder ![]() | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Bùi Thị Nhạn Lê Ngọc Hân Phạm Thị Liên | ||
Far | Hồ Phi Phúc | ||
Søsken | Nguyễn Nhạc Nguyễn Lữ | ||
Barn | Nguyễn Quang Toản Nguyễn Quang Thùy | ||
Nasjonalitet | Vietnam Qing-dynastiet[4] | ||
Gravlagt | Việc an táng Quang Trung | ||
Nguyễn Huệ (Hán tự: 阮惠; Quy Nhon, Quangnam, født 1752 eller 1753 i Huế, Quangnam, død 16. september 1792 i Dong Kinh, Annam), også kjent som keiser Quang Trung (光中皇帝; Quang Trung Hoàng đế) var den andre keiseren av Vietnams Tây Sơn-dynasti fra 1788 til hans død i 1792. Nguyễn Huệ var en av de mest suksessrike militære kommandanter i Vietnams historie.[trenger referanse]
Nguyễn Huệ og hans to brødre, Nhạc og Lữ har i Vietnam blitt kjent som de tre Tây Sơn-brødrene,[trenger referanse] og ledet det berømte Tây Sơn-opprøret, som begynte i 1770. I dette opprøret erobret de Vietnam og styrtet det formelt regjerende keiserlige Lê-dynastiet og de to rivaliserende føydalherrefamiliene som hadde den reelle makten i landet, Nguyễn i sør og Trịnh i nord.[trenger referanse]
Etter å ha ført sammenhengende krig i flere år og innsatt seg som det forente Vietnams hersker, døde Nguyễn Huệ førti år gammel, muligens av hjerneslag.[trenger referanse] Før han døde hadde han planlagt å fortsette sin marsj sørover for å ødelegge hæren til Nguyễn Ánh, den gjenlevende arvingen til Nguyễn-herrene. Nguyễn Huệs død førte til at Tây Sơn-dynastiet mistet makten, og hans etterkommer Cảnh Thịnh, hans andre sønn, var ikke i stand til å følge planene Nguyễn Huệ hadde lagt for landet, og i 1802 ble Nguyễn-dynastiet grunnlagt med Nguyễn Ánh som sin første keiser. Likevel kom Nguyễn Huệs erobringer til å markere begynnelsen på en omtrent ett hundre år lang periode hvor Vietnam både var forent og uavhengig fram til den franske erobringen i 1885.[trenger referanse]