Neu-Tempelhof
I dagens verden er Neu-Tempelhof et tema som har fått enestående relevans. Enten det er på den vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle sfæren, har Neu-Tempelhof blitt et interessepunkt og konstant debatt. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Neu-Tempelhof fått nye dimensjoner og utfordringer, og påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Neu-Tempelhof, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil analysere betydningen i den nåværende konteksten og reflektere over fremtiden.
| Neu-Tempelhof | |||
|---|---|---|---|
 Inngangsportalen til det området som første ble bygget. | |||
| Basisdata | |||
| Land |  Tyskland | ||
| Bydel | Tempelhof-Schöneberg | ||
| Innbyggere | 16000 | ||
| Navngivning | 1911 | ||
| Beliggenhet | |||
 Neu-Tempelhof 52°28′42″N 13°22′43″Ø | |||
Neu-Tempelhof er et boligstrøk med omlag 16 000 innbyggere i delbydelen Tempelhof i Berlin. Boligkvarteret finnes umiddelbart vest for den nedlagte Tempelhof internasjonale lufthavn. Det er det største byggefelt i sitt slag i Berlin.
Eiendommen ble kjøpt i 1911 for 72 millioner Riksmark, som var den til da største eiendomshandel i Tyskland (Deutsches Reich). Selger var det tyske forsvaret (Militärfiskus) og kjøperen et aksjeselskap ledet av forretningsmannen Georg Haberland og finansiert av Deutsche Bank. Samme år ble 100 hektar av eiendommen videre overdratt til Tempelhof kommune.[1]
Området var fra kommunens side planlagt for et velstående sjikt av middelklassen, og skulle omfatte grønne områder, gatebelysning og en stasjon for tilslutning til Berlins undergrunnsbane. Det skulle oppføres to kirker, fem skoler og en administrasjonsbygning. Et viktig element var også et mellom 80 og 120 meter bredt parkområde (Parkgürtel = parkbeltet) som skulle gå gjennom strøket.[1]
-
Neu-Tempelhof i 1914. -
Kart som viser de ulike utbyggingsfaser, A til D
Den første utbyggingen fant sted mellom 1912 og 1913 under ledelse av bygningsdirektør i den daværende selvstendige byen Schöneberg Friedrich Gerlach (1856–1938). Utførende arkitekt var Bruno Möhring (1863–1919). To store bolig- og forretningshus ble oppført som portal inn til resten av anlegget.[2] Mellom 1920 og 1928 kom et nytt byggetrinn i form av en hageby etter engelsk mønster. Parallelt med dette ble det fra og med 1926 bygget boliger i utkanten av området, først og fremst som et vern mot larmen fra flyplassen og S-banen. Det dreide seg om fire- og femetasjes bygninger. Denne byggingen ble imidlertid stanset i 1931/1932, og prosjektet ble siden ikke videreført.[1][3]
-
Områdets andre utbyggingen var en hageby. -
Den tredje utbyggingen innebar en randbebyggelse med blokker, her fra 1928/29.
I 1950- og 1960-årene ble det bygget nord og sør i området. Bygningene ble oppført mer åpen mot områdene utenfor, enn slik det var for den opprinnelige blokkbebyggelsen.[1]
-
Den fjerde utbyggingen i 1950/1960-årene medførte en åpnere bebyggelse. -
Enkeltbygg:Wolffring-Kirche.
Referanser
- ^ a b c d «So viel Anfang war nie?! Nach dem Kriegsende in Berlin 1945» (PDF). s. 79 flg.
- ^ «Liste, Karte, Datenbank / Senatsverwaltung für Stadtentwicklung und Umwelt - Berlin». denkmaldatenbank.berlin.de (på tysk). Besøkt 15. juni 2024.
- ^ «gartenstadt_begruendung - Berlin.de». web.archive.org. 11. desember 2014. Arkivert fra originalen 11. desember 2014. Besøkt 16. juni 2024.