Nes prestegjeld (Hedmark)
I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Nes prestegjeld (Hedmark), som er av største betydning på grunn av dets relevans i dagens samfunn. Nes prestegjeld (Hedmark) har vakt stor interesse på forskjellige områder, siden dens innvirkning strekker seg til flere aspekter av dagliglivet. Det er nødvendig å gå dypere inn i dette emnet for bedre å forstå dets implikasjoner og konsekvenser. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Nes prestegjeld (Hedmark), med mål om å tilby en bred og komplett visjon som lar leseren fordype seg i kompleksiteten og betydningen. Uten tvil er Nes prestegjeld (Hedmark) et tema som fortjener å bli utforsket og diskutert i dybden, og det er derfor det er viktig å ta det opp på en streng og uttømmende måte.
Nes prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Hamar domprosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet tidligere Nes kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Nes kirke.
Nes prestegjeld og dets sogn er nå en del av Ringsaker kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.
Historikk
Á Nesi sókn[1] har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Nes kirke, Ullinshofs kirkja á Nese,[2] skal ha avløst en stavkirke fra 1000-tallet og antas å ha vært oppført like før 1250. Den er bygget av kalkstein i en slags anglo-normannisk gotikk og var opprinnelig en enskipet kirke (langkirke), men ble utvidet til korskirke rundt 1700. Nordre korsarm ble fullført i 1697 og den søndre i 1704. Det skal ha blitt brukt stein fra domkirkeruinene på Hamar til denne utvidelsen.[3]
Nes prestegjeld antas å gå tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[4]
I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Næsz præstegield:
Nes prestegjeld dannet grunnlaget for Nes formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[5]
Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[6]
Kirkesogn
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[7]
Sogneprester i Nes
- 1545–1552 Jon Nebbe
- 1575–1593 Morten Olsen
- 1594–1608 Oluf Mortensen
- 1608–1613 Herman Hansen Ringius
- 1613–1630 Mogens Haagensen Gyldenaar
- 1634–1642 Rasmus Christoffersen Hjort
- 1642–1671 Oluf Jensen Pharo
- 1671–1706 Hannibal Knutsen Hammer
- 1706–1744 Oluf Hannibalsen Hammer
...
- –1821 Vincent Stoltenberg Bull (f. 1768)
- 1821–1837 Even Andersen (f. 1780)
- 1837–1851 Julius Frederik Paludan (1787–1851)
- 1852–1863 Christian Severin Bloch Wille (1809–1892)
- 1863– Henrik Christian Borchgrevink (f. 1811)
...
- Torbjørn Granerud (nåværende)
Referanser
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 47.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 40.
- ^ Nes kirke, norske-kirker.net
- ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.