Nervus vagus

I dag inntar Nervus vagus en sentral plass i samfunnet. Dens betydning og relevans gjenspeiles i alle aspekter av dagliglivet, fra politikk og økonomi til underholdning og kultur. Nervus vagus har fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og har skapt lidenskapelige debatter og divergerende meninger. I denne artikkelen vil vi utforske innflytelsen og virkningen av Nervus vagus i forskjellige områder, analysere utviklingen over tid og projeksjonen inn i fremtiden. Fra sin opprinnelse til sin rolle i dag har Nervus vagus ikke bare satt sitt preg på historien, men fortsetter også å forme verden vi lever i.

Nerve: Nervus vagus
Oversikt over øvre del av nervus glossopharyngeus, nervus vagus og nervus accessorius.
Forløp og distribusjon av nervus glossopharyngeus, nervus vagus og nervus accessorius.
Latinsk navn Nervus vagus
Gray's emne #205 910
Innerverer Levator veli palatini, Salpingopharyngeus, Palatoglossus, Palatopharyngeus, Superior pharyngeal constrictor, Middle pharyngeal constrictor, Inferior pharyngeal constrictor
Fra
Til
MeSH A08.800.800.120.900
Dorlands/Elsevier {{{DorlandsPre}}}/{{{DorlandsSuf}}}

Nervus vagus (oversatt: «den vidvankende nerve») er synonym med den tiende hjernenerven og kalles også «vagusnerven», «innvollsnerven» og «den vidvankende nerve». Vagusnerven følger de store blodårene i halsen, går gjennom brysthulen og til innvollsorganene.

Vagusnerven leder motoriske impulser til luftveier, hjerte, svelg, spiserør, magesekk og størstedelen av tarmen og sensoriske impulser fra de samme organene og fra deler av det ytre øre, sekretoriske impulser til kjertlene i luftveier og fordøyelseskanal, samt smaksimpulser fra strupelokket. Irritasjon av nervus vagus utløser reflekser som brekning, hoste, forandring av bevegelse og sekresjon i fordøyelses- og respirasjonsveier, av blodtrykk og hjerteaksjon. Vagusfibrene til innvollsorganene utgjør størsteparten av den parasympatiske del av det autonome nervesystem[1].

Referanser

  1. ^ Jansen, Jan & Glover, Joel. (2017, 10. desember). Hjernenerver. I Store medisinske leksikon. Hentet 16. desember 2018 fra https://sml.snl.no/hjernenerver.


Større nerver (se også Det perifere nervesystemet)

Hjernenerver: I olfactorius | II opticus | III oculomotorius | IV trochlearis | V trigeminus | V1 ophthalmicus (lacrimalis, frontalis, supratrochlearis, supraorbitalis, nasociliaris, ganglion ciliare) | V2 maxillaris (ganglion sphenopalatina) | V3 mandibularis (buccalis - auriculotemporalis - lingualis - inferior alveolar - ganglion otica) | VI abducens | VII facialis (chorda tympani, nervus intermedius) | VIII vestibulocochlearis (cochlearis, vestibularis) | IX glossopharyngeus | X vagus (recurrent laryngeal, Alderman's nervus) | XI accessorius | XII hypoglossus

Posterior spinal nervus: greater occipital

C1-C4 - plexus cervicalis: lesser occipital | greater auricular | lesser auricular | phrenic | ansa cervicalis

C5-C8, T1 - Plexus brachialis: supraclavicular branches (dorsal scapular, suprascapular, thoracic longus) | lateral cord (musculocutaneous, lateral antibrachial cutaneous, lateral head of median nervus) | medial cord (ulnaris, medial head of median nervus, medial antibrachial cutaneous, medial brachial cutaneous) | posterior cord (axillaris, radialis)

T2-T11: intercostal

T12, L1-L5 - Plexus lumbalis: iliohypogastric | ilioinguinal | genitofemoral | lateral femoral cutaneous | femoral | obturator

S1-S4 - Plexus sacralis: gluteal | posterior femoral cutaneous | tibial | ischiatica | sural | peroneus communis

S2-S5 - Plexus pudendalis: perforating cutaneous | pudendal | visceral | muscular | anococcygeal