Neil Robertson
I denne artikkelen vil vi utforske alt relatert til Neil Robertson. Fra dens historiske betydning til dens relevans i dagens samfunn, gjennom dens mange fasetter og bruksområder. Vi vil analysere i detalj dens innvirkning på forskjellige områder, så vel som kontroversene den har reist over tid. Vi vil lære om meningene til eksperter og erfaringene til de som har opplevd dens innflytelse på nært hold. Neil Robertson er et spennende tema og av stor relevans for å forstå vår verden, så vi inviterer deg til å fordype deg i denne komplette analysen som vi har utarbeidet for deg.
| Neil Robertson The Melbourne Machine | |||
|---|---|---|---|
_2013-01-30_07.jpg) | |||
| Født | 11. feb. 1982[1][2] (43 år)Melbourne | ||
| Beskjeftigelse | Snookerspiller | ||
| Utdannet ved | Norwood Secondary College | ||
| Nasjonalitet |  Australsk | ||
| Utmerkelser | Order of Australias medalje (2025)[3] | ||
| Profesjonell | 1998 – | ||
| Høyeste ranking | 1 | ||
| Ranking 2010/11 | 3 | ||
| Høyeste break | 147 (China Open 2010) | ||
| Rankingseire | 6 | ||
| Verdensmester | 2010 | ||
Neil Robertson (født 11. februar 1982) er en australsk profesjonell snookerspiller. Han er den første australske spilleren som har vunnet en rankingturnering og vant verdensmesterskapet i snooker i 2010.
Karriere
Robertson ble profesjonell i 1998 og vant i 2003 verdensmesterskapet for spillere under 21 år. I løpet av sesongen 2005/2006 kom han til fire kvartfinaler, blant annet i verdensmesterskapet hvor han tapte 13–12 for den kommende mesteren Graeme Dott. I løpet av sesongen klatret han for første gang inn i topp seksten på verdensrankingen og var for sesongen 2006/2007 rangert som nummer tretten. Etter dette har han holdt seg i topp 16 og klatret til førsteplass høsten 2010.
Etter de innledende rundene i Grand Prix møtte Robertson Ronnie O'Sullivan i kvartfinalen, en kamp han vant overbevisende 5–1. Han møtte deretter Alan McManus som han slo 6–2 og var således klar for sin første finale i en rankingturnering. Her møtte han en annen finaledebutant i Jamie Cope som han slo komfortabelt 9–5 og vant således sin første rankingturnering.
I de to neste turneringene røk Robertson ut tidlig, men han var tilbake i form til Welsh Open. Etter seire over Stephen Hendry, Ronnie O'Sullivan og Steve Davis møtte han, meget overraskende, Andrew Higginson i finalen. Higginson ble omtalt som den mest overraskende finalisten gjennom tidene og Robertson gikk raskt opp i en 6–2 ledelse. Higginson tok deretter seks strake parti, før Robertson tok de siste tre siste partiene for å sikre seg seieren med minst mulig margin. Han ble dermed den første spilleren på flere år som har vunnet to ranking seire i samme sesong og er rangert som nummer syv på verdensrankingen for sesongen 2007/2008.
For sesongen sesongen 2008/2009 er han rangert som nummer ti. Han vant sin tredje seier i karrieren da han slo Matthew Stevens 9–7 i finalen av Bahrain Championship i november 2008.
Han vant verdensmesterskapet i snooker i 2010 etter å ha slått Graeme Dott 18–13 i finalen. Høsten 2010 vant han sin sjette rankingturnering, World Open, etter å ha slått Ronnie O'Sullivan 5–1 i finalen. Samtidig klatret han til førsteplass på verdensrankingen og ble dermed den åttende spilleren som har vært rangert som nummer én.
Robertson har 4 maksimum break i karrieren, dette gjorde han i 2010 ( China Open) , 2013 ( Wuxi Classic), 2015 (UK Champion Ship) og 2019 (Welsh Open).
Referanser
- ^ au.eurosport.com
- ^ asia.eurosport.com
- ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 3044664
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Neil Robertson – kategori av bilder, video eller lyd på Commons