Temaet Nasjonal jazzscene er et av de mest aktuelle og debatterte i dag. I flere tiår har Nasjonal jazzscene vært et studie- og interesseobjekt for eksperter fra ulike felt, som har forsøkt å forstå dens betydning og innvirkning på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Nasjonal jazzscene, fra opprinnelsen til dens virkning i dag. Vi vil analysere de ulike teoriene og meningene som eksisterer rundt Nasjonal jazzscene, samt dens utvikling gjennom årene. Videre skal vi undersøke hvordan Nasjonal jazzscene har påvirket ulike sider av hverdagen, og reflektere over dens mulige fremtid og utsikter.
Nasjonal jazzscene er en stiftelse som driver konsertscenen Victoria i Karl Johans gate i Oslo. Konsertprogrammet favner hele jazzsjangeren og er støtta av Kulturdepartementet.
Jazzscenen blei etablert på initiativ fra Norsk Jazzforum, som på slutten av 1990-tallet lanserte planen om et slikt samlingssted.[1] I 2003 ga Norsk kulturråd et tilskudd på en halv million kroner til videreutvikling av Jazzforumets prosjekt, som da omfatta to scener med ulik profil, Blå og Smuget.[2] Året etter blei også scenene på klubbene Cosmopolite og Herr Nilsen inkludert i prosjektet.[3] Smuget gikk seinere samme år ut av samarbeidet.
I 2005 kom jazzscenen inn på statsbudsjettet. Kulturdepartementet og Kulturrådet ønska at scenen skulle ha bare ett spillested, og Norsk Jazzforum falt da ned på Cosmopolite. Åpningskonserten var 15. september 2005.[4] Året etter blei tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haugland valgt til styreleder i Nasjonal jazzscene.[5] Samme høst utvida Cosmopolite med biscenen Belleville. Disse to stedene utgjorde så jazzscenen fram til våren 2008. Da måtte klubbene flytte fra lokalene i Møllergata, ettersom gårdeieren valgte å bygge om til hotell.
Mens Cosmopolite og Belleville flytta til Soria Moria på Torshov, valgte Nasjonal jazzscene å bli i sentrum. Stiftelsen leide da de tidligere kino- og teaterlokalene Victoria på Karl Johan.[6]