I denne artikkelen skal vi utforske virkningen Namsvatnet har hatt på det moderne samfunnet. For å forstå dens relevans, vil vi analysere ulike aspekter som spenner fra opprinnelsen til dens utvikling over tid. Gjennom historien har Namsvatnet spilt en avgjørende rolle på ulike områder, fra kultur til teknologi, og har i betydelig grad påvirket måten mennesker samhandler og fungerer på i dagens verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming skal vi undersøke nøye hvordan Namsvatnet har satt sitt preg på samfunnet og hvilke perspektiver som åpner seg rundt det.
Namsvatnet | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Trøndelag | ||
Kommune | Røyrvik | ||
Areal | 39,44 km²[1] | ||
Reguleringshøyde | 454–440 moh. [1] | ||
Magasinvolum | 458 mill. m³[1] | ||
Lengde | 17 km | ||
Bredde | 4 km | ||
Omkrets | 73,76 km | ||
Dybde | 84 m (maks)[2] 28 m (snitt)[2] | ||
Volum | 1,12 km³ [2] | ||
Nedbørfelt | 700,81 km²[2] | ||
Vassdrag | Namsen | ||
Tilløp | Storelva, Virmaelva, Orvasselva, Gollomselva, Rekarvasselva | ||
Utløp | Namsen | ||
Posisjon | |||
UTM-koord. | 33V 441778 7210825 | ||
![]() Namsvatnet 65°00′18″N 13°42′00″Ø | |||
Namsvatnet (sørsamisk: Nååmesjenjaevrie)[3] er en innsjø i Røyrvik kommune i Trøndelag fylke. Det naturlige utløpet er mot nordvest til elva Namsen. De største tilløpselvene er Storelva og Virmaelva, som begge kommer fra Børgefjellet og munner ut helt nord i sjøen.
Ved reguleringen i 1959 ble innsjøen oppdemmet (gårder måtte da fraflyttes), og en tunnel ble laget for å lede vannet sørover til Vektaren.
I dag er turistlivet en viktig aktivitet. Via 9 km båttransport fra Namsvassgrenda til Namsvatnets nordlige del, når man Børgefjell nasjonalpark. Der finner en også Kristi krybbe kapell, en villmarkskirke (fjellkapell) mye brukt i sommerhalvåret. Namsvatnet har røye, ørret og ørekyt.