I dagens verden er Nafarroa Beherea et tema som vekker økende interesse blant et bredt spekter av befolkningen. Siden fremveksten har Nafarroa Beherea generert motstridende meninger og debatt rundt dens innvirkning på samfunnet. Med tiden har dette temaet fått stadig større relevans, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet og utviklingen av ulike kunnskapsområder. Dette er grunnen til at det er viktig å analysere i dybden de ulike aspektene knyttet til Nafarroa Beherea, for å forstå omfanget og implikasjonene det har for individer, samfunn og verden generelt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Nafarroa Beherea, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon om dens betydning i dag.
Nafarroa Beherea / Baxenabarre | |||||
---|---|---|---|---|---|
Basse-Navarre (Fransk) | |||||
| |||||
Land | ![]() | ||||
Region | Iparralde | ||||
Departement | Pyrénées-Atlantiques | ||||
Areal | 1 325 kvadratkilometer | ||||
Befolkning | 29 983 (2006) | ||||
Bef.tetthet | 22,63 innb./kvadratkilometer | ||||
![]() Nafarroa Beherea 43°10′00″N 1°14′00″V | |||||
Nafarroa Beherea (fransk: Basse-Navarre, spansk: Baja Navarra, norsk: Nedre Navarra) er en av det historiske Baskerlands syv provinser og en region i det franske departementet Pyrénées-Atlantiques. Sammen med den spanske regionen Nafarroa var det tidligere en del av Kongedømmet Navarra.
Den baskiske dialekten som snakkes i området er navarro-laburdinsk, den samme som i Lapurdi. Rundt 69% av befolkningen snakker baskisk, 11% forstår baskisk men bruker det ikke, og 19% snakker gasconsk eller bare fransk.[1]
Kongedømmet Navarra ble dannet da den lokale baskiske lederen Íñigo Arista ble utropt til konge i Pamplona i 824 og ledet et opprør mot det regionale frankiske styret.
Nafarroa Beherea er den delen av kongedømmet som var igjen etter den spanske erobringen av det sørlige Nafarroa mellom 1512 og 1524.
Tittelen Konge av Nafarroa fortsatte å følge blodlinjen fram til den franske revolusjon. Kongedømmet ble en del av Frankrike i 1620.