I denne artikkelen vil vi fordype oss i Nøytroninnfangings verden, og utforske dens forskjellige fasetter og betydninger. Nøytroninnfanging vekker konstant interesse i samfunnet, enten det er på grunn av dets innvirkning på historien, dets relevans i nåtiden eller dets projeksjon inn i fremtiden. Langs disse linjene vil vi dykke ned i en detaljert analyse av Nøytroninnfanging, undersøke dens opprinnelse, evolusjon og mulige implikasjoner. Enten det er en ikonisk figur, et kulturelt fenomen eller en relevant begivenhet, vekker Nøytroninnfanging interessen til både spesialister og fans, og gir grobunn for refleksjon og debatt.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Nøytroninnfanging er en kjernereaksjon hvor en atomkjerne kolliderer med et nøytron og disse smelter sammen til en tyngre atomkjerne. Nøytroner har ingen elektrisk ladning og kan derfor lettere trenge inn i en atomkjerne enn positivt ladde partikler, ettersom de sistnevnte støtes bort av elektrostatiske krefter.
Når en atomkjerne absorberer et nøytron, blir den ofte ustabil og henfaller. Ved henfall kan flere nøytroner sendes ut, og disse kalles i kjernereaktorsammenheng for fordrøyde nøytroner.
Ved nøytroninnfanging kan det dannes atomer med større atommasse enn 56. Slike dannes ikke ved fusjon.