I denne artikkelen vil vi utforske Månefisk fra forskjellige tilnærminger, analysere dens mange fasetter og ta opp ulike spørsmål knyttet til dette emnet. _Var1 er et tema av stor relevans i dagens samfunn, og langs disse linjene vil vi fordype oss i dens betydning, dens implikasjoner og dens innvirkning på ulike områder. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å forstå Månefisk ytterligere og tilby et helhetlig perspektiv som lar leseren fordype seg i dette spennende temaet.
Månefisk | |||
---|---|---|---|
![]() Månefisk, Nordsjøen Oceanarium, Hirtshals (2009)
| |||
Nomenklatur | |||
Mola mola Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
månefisk[1] (klumpfisk) | |||
Hører til | |||
Tetraodontiformes, strålefinnede fisker, kjevemunner | |||
Økologi | |||
Habitat: | pelagisk | ||
Utbredelse: | alle større hav |
Månefisk (Mola mola) er en art av store og saktesvømmende fisk med en særegen kroppsform, som er svært høy i forhold til lengden. Det er den tyngste kjente beinfisken i verden, med en normal voksenvekt på 1 tonn.
Den kan bli opptil 3,5 meter lang og veie over 2 300 kg. Rygg- og gattfinnen ligner på ror. Halefinnen har ingen smal base, men går direkte ut fra kroppen i linje med bakkanten på rygg- og gattfinnen. Munnen er liten, brystfinnene er små, og bukfinnene mangler. Fargen er normalt gråbrun, men kan raskt veksle mellom ulike nyanser.
Månefisken spiser stort sett maneter, men også planter og småfisk. De sees ofte «flytende» nær vannoverflaten hvor de varmer seg i solen før de går ned på dypere, kaldere vann for å finne føde.
Under gyting sprer månefisken enorme mengder rogn, opptil 300 millioner egg.
Mot slutten av 2021 ble det gjort et funn av et eksemplar på hele 2744 kilo av arten Mola Alexandrini, det største funnet gjort av en ikke utdødd beinfisk noensinne.