I denne artikkelen skal vi utforske temaet Mykoplasma i dybden, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra dens historiske relevans til dens innvirkning på det moderne samfunnet, har Mykoplasma vært gjenstand for debatter og diskusjoner på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere opprinnelsen, utviklingen og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Fra hans manifestasjoner i populærkulturen til hans engasjement i politiske og sosiale spørsmål, har Mykoplasma satt et uutslettelig preg som fortjener å bli utforsket i detalj. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene om Mykoplasma, for å kunne tilby en helhetlig og komplett visjon om dette fenomenet.
Mykoplasma[1] er en slekt av bakterier som ikke har fast cellevegg og kan være trådliknende eller ha annen form. Uten cellevegg blir de ikke påvirket av penicillin og andre typer antibiotika som forstyrrer celleveggsyntesen.
De kan være parasittiske eller saprotrofiske. Noen arter er patogene (sykdomsfremkallende) hos mennesker, blant annet ved å forårsake egglederbetennelse, mens andre arter forårsaker lungebetennelse, brystbetennelse (mastitt), samt leddbetennelse hos husdyr. (Se også lungebetennelse hos sau.)
Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir hoste med grå-hvitt, boblete ekspektorat (slim som hostes opp). Hosten kan vare i flere uker etter at effektiv antibiotikakur er gitt.
Vanligvis høres ikke fremmedlyder ved lytting på lungene. Det sees heller ikke forandringer på røntgenbilde av lungene.
Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger i laboratorier. Dette problemet løser man ved å sjekke hvilke kulturer som er smittet, og så kaste disse. For å forebygge kontaminasjon (forurensing) av mykoplasma er det viktig at nye celler som kommer til laboratoriet kontrolleres.
Detektering av mykoplasma kan skje med PCR eller Hoechst fluorkromfarging.
Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest[2]. Lett fortynnet blod[3] tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca. 20 minutter. Når blodet tas ut av fryseboksen, smelter det, og mens det er kaldt, agglutinerer de røde blodlegemene[4]. Det vil si at blodlegemene fester seg til hverandre og får et ujevnt utseende. Dette er samme utseende som blod med forskjellig blodtype[5] får om en pasient får blod av feil blodtype. Når prøven får romtemperatur forsvinner agglutinasjonen, det vil si at blodet ser jevnt ut igjen. Denne prøven kan være positiv også ved noen andre tilstander.
Det er mulig å sende pasientens serum til et serologisk laboratorium for å få påvist antistoff mot mykoplasma ved en komplementbindingsreaksjon.
Vanlig penicillin virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er erytromycin, (EryMax og Abboticin).