Musikkorps
I den moderne verden har Musikkorps blitt et tema med stor relevans og interesse for en rekke samfunnssektorer. Dens innflytelse spenner fra den personlige til den profesjonelle sfæren, inkludert innvirkningen den har på kultur og teknologi. Det er mange debatter og refleksjoner som kretser rundt Musikkorps, og dens betydning er ubestridelig i dag. Det er derfor det er viktig å fordype seg i de forskjellige fasettene og forstå omfanget og implikasjonene i hverdagen. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante perspektivene på Musikkorps og hvordan det påvirker samfunnet for øvrig.
Musikkorps er større musikkgrupper eller orkestre normalt bestående av blåsere og slagverk. Det skilles mellom brassband, som består av messingblåsere, og janitsjarkorps, som også har treblåsere. Uniformerte musikkorps opptrer ofte med marsjmusikk under parader.
Bakgrunn
Musikkorps i moderne form oppstod på 1850-tallet i Preussen da militærmusikken ble forsterket med tuba og saksofoner. I Storbritannia ble det opprettet brassband ved mange fabrikker som et sosialt tiltak for å sysselsette arbeiderne i ikke-politisk aktivitet på fritida.
I Norge ble det dannet amatørkorps for menn allerede på 1870-tallet, mens det første guttekorpset kom i 1901. Først i 1956 fikk norske jenter formelt adgang til å delta i skolekorpsene. Norske musikkorps spiller en sentral rolle i feiringen av Norges grunnlovsdag 17. mai, og Norge er det landet i verden med flest aktive korpsmusikere i forhold til folketallet.
Instrumenter
Janitsjarkorps
Instrumentene i et janitsjarkorps er fløyte/pikkolofløyte, klarinetter, saksofoner , trompet/kornett, valthorn, trombone, eufonium, tuba og slagverk. I større og mer avanserte korps er det vanlig med obo og fagott, i sjeldnere tilfeller harpe og kontrabass. Janitsjarkorps varierer mye i størrelse, og ensembler fra ca. 20 musikere opp mot 100 kan alle karakteriseres som korps. De større korpsene med obo, fagott, mer variert slagverk osv bruker ofte den amerikanske betegnelsen «symphonic band».
Brassband
Brassband har en mye mer standardisert besetning. Her brukes kornetter (ikke trompet), flygelhorn, althorn, tenorhorn/baryton, trombone, eufonium, tuba og slagverk. Tradisjonelt noteres alle instrumentene i G-nøkkel stemt i ess eller b – bortsett fra bass-trombone som noteres som ikke-transponerende instrument i F-nøkkel. Brassband har normalt rundt 30 musikere.
Standardbesetningen i et moderne brassband
- 1 kornett i Eb – ess-kornett (soprankornett)
- 9 kornetter i B♭ – solo (4), repiano, andre (2), tredje (2)
- 1 flygelhorn i B♭
- 3 althorn i Eb – solo, første, andre
- 2 barytoner I Bb – G-nøkkel B♭
- 2 tenortromboner i Bb – G-nøkkel B♭
- 1 basstrombone i C – F-nøkkel i C
- 2 euphonier i Bb – G-nøkkel B♭
- 2 Eb-tubaer – G-nøkkel Eb
- 2 B♭-tubaer – G-nøkkel B♭
- 2–4 slagverk
Musikkorps i Norge
Organisering
I Norge er de fleste musikkorps organisert i Norges Musikkorps Forbund eller Korpsnett. Musikkorps i Norge er normalt aldersbestemte, og sorteres i kategoriene skolekorps, ungdomskorps, generasjonskorps og amatørkorps.
For mange korpsmusikere er årets høydepunkt Norgesmesterskapene som arrangeres for skolekorps og amatørkorps, brassband og janitsjar. Tusenvis av korpsmusikere møtes i disse arrangementene.
Man regner med at ca. 70 000 nordmenn spiller i korps på en eller annen måte.
Forsvaret har dessuten et korps bestående av vernepliktige musikere, og profesjonell dirigent og befal i musikktroppen i Hans Majestet Kongens Garde (ofte forkortet «gardemusikken»).
Profesjonelle korps
Forsvaret har lang tradisjon for å ha ansatt profesjonelle musikere, og det er spesielt 6 byer som har lang historie med forsvarsmusikk i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim, Horten, Halden og Harstad. Fram til opprettelsen av Norges musikkhøgskole i 1973 var militærmusikerutdannelsen en viktig utdanningsvei for musikere i Norge. I dag er de aller fleste musikerne som er ansatt i Forsvarets Musikk utdannet ved Norges musikkhøgskole eller de tidligere musikkonservatoriene (som i dag tilhører Universitetene i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Agder).
Per april 2023 fantes følgende profesjonelle korps i Norge:
- Kongelige Norske Marines Musikkorps (populært kalt Marinemusikken) (Horten)
- Sjøforsvarets Musikkorps (tidligere Forsvarets Musikkorps Vestlandet) (Bergen)
- Luftforsvarets musikkorps (tidligere Forsvarets Musikkorps Trøndelag) (Trondheim)
- Forsvarets Musikkorps Nord-Norge (tidligere Forsvarets Distriktsmusikkorps Nord-Norge) (Harstad)
- Det Norske Blåseensemble (tidligere Forsvarets Musikkorps Østlandet) (Halden) – dette ensemblet ble sivilt i 2003. Det består av 24 musikere.