I dagens verden er Mulholland Drive (film) et aktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til samfunnet generelt. Dens innvirkning har blitt følt i ulike aspekter av dagliglivet, og har skapt debatter, refleksjoner og betydelige endringer på ulike områder. Siden Mulholland Drive (film) fortsetter å være et fokus for interesse og kontrovers, er det viktig å analysere implikasjonene og konsekvensene fullt ut, samt utforske mulige løsninger og veier fremover. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Mulholland Drive (film), utforske dens røtter, dens nåværende dimensjoner og dens mulige utvikling i fremtiden.
Mulholland Drive | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Utgivelsesår |
| ||
Lengde | 146 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | David Lynch | ||
Produsent | |||
Manusforfatter | David Lynch | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Naomi Watts, Laura Harring, Justin Theroux | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Mulholland Drive (skriftlig kjent som Mulholland Dr.) er en amerikansk thriller fra 2001 skrevet og regissert av David Lynch. Filmen har klare elementer av grøsser, og er i likhet med Lynchs tidligere film Lost Highway og hans senere Inland Empire til tider svært eksperimentell i sin narratologi og fortellerform. Eksempelvis er det enkelte sekvenser som bryter med hovedhistorien både estetisk og innholdsmessig, og enkelte skuespillere dukker opp som flere roller.
Den unge skuespilleren Betty (Naomi Watts) reiser til Hollywood med en drøm om å slå gjennom som skuespiller. Hun havner imidlertid midt i en mørk konspirasjon som involverer en kvinne (Laura Harring) som nesten ble drept, men ble reddet av en bilulykke som har gitt henne hukommelsestap. Etterhvert blir disse to kvinnene dratt inn i en psykotisk illusjon som involverer en merkelig blå boks, en regissør som heter Adam Kesher (Justin Theroux), og den mystiske nattklubb Silencio.[1]
Filmen har tydelige paralleller til den amerikanske filmen Sunset Blvd. fra 1950. Begge er oppkalt etter en vei i Hollywood, begge har en forkortelse i tittelen, begge omhandler filmbransjen og karakterer som søker fremgang og anerkjennelse, og begge har tydelige trekk fra grøsser-sjangeren. Lynch har selv uttalt at Sunset Blvd. er en av hans favorittfilmer gjennom tidene[2].
Filmen kan - i likhet med flere andre Lynch-filmer - være vanskelig å forstå. Det som imidlertid skiller denne filmen fra bl.a. Lost Highway og Inland Empire er at David Lynch lanserte listen "10 Clues to Unlocking This Thriller" (ti hint/spor for å løse denne thrilleren).
Hans hint var:
Under Academy Awards (Oscar) ble David Lynch nominert for beste regi. Under Golden Globes ble filmen nominert i klassene beste dramafilm, beste regi (David Lynch), beste manus (David Lynch) og beste originalmusikk (Angelo Badalamenti). Også under BAFTA Awards ble Badalamenti nominert for musikken, mens Mary Sweeney ble nominert - og vant - prisen for beste klipp[4].
Birger Vestmo i NRK gav filmen terningkast 6, og kalte den et mesterverk og uttalte "At Lynch ble Oscar-nominert for dette praktstykket av en film er like selvfølgelig som at jorda er rund!"[5]. Dagbladet og Aftenposten strakk seg til terningkast 5[6], mens Jon Selås i VG mente at filmen bar preg av å egentlig være et TV-seriekonsept, og trillet 4 på terningen. Han trakk blant annet frem at "Innfallene blir for mange, de løse tråder for tallrike, stemningen viktigere enn historien"[7].