I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Muhammad Zia-ul-Haq, og utforske dens opprinnelse, dens anvendelser og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra dens første omtale i historien til dens relevans i dag, har Muhammad Zia-ul-Haq vekket interessen og nysgjerrigheten til både eksperter og fans. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi forsøke å avdekke mysteriene og særtrekkene som gjør Muhammad Zia-ul-Haq til et så relevant tema i dag. Fra begynnelsen til mulig fremtidig utvikling, er denne artikkelen foreslått som en komplett guide for de som er interessert i å gå inn i Muhammad Zia-ul-Haq-verdenen.
Muhammad Zia-ul-Haq محمد ضياء الحق | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 12. aug. 1924[1][2][3][4]![]() Jalandhar | ||
Død | 17. aug. 1988[1][2][4][5]![]() Bahawalpur | ||
Beskjeftigelse | Politiker, offiser ![]() | ||
Utdannet ved | St. Stephen's College Delhi-universitetet U.S. Army Command and General Staff College | ||
Mor | Ummat al-Batul | ||
Barn | Muhammad Ijaz-ul-Haq | ||
Parti | partiløs | ||
Nasjonalitet | Britisk India Pakistan | ||
Gravlagt | Faisal-moskeen (Islamabad) | ||
Utmerkelser | Rajamitrabhornordenen Jugoslavias store stjernes orden | ||
Pakistans president | |||
1978–1988 | |||
Forgjenger | Fazal Ilahi Chaudhry | ||
Etterfølger | Ghulam Ishaq Khan | ||
Muhammad Zia ul-Haq (født 12. august 1924 i Jullundur i Britisk India, død 17. august 1988) var en pakistansk offiser og politiker. Han var Pakistans president fra 1978 til 1988.
Muhammad Zia-ul-Haq ble født i Britisk India i 1924, som sønn av Muhammad Akhbar, som arbeidet for den britiske hær i India. Han tilbragte oppvekstårene delvis i Jullundur, delvis i Simla; begge er byer som havnet på indisk side da britene trakk seg ut av Britisk India og landet ble delt i India og Pakistan.
Han meldte seg til tjeneste i den britiske British Indian Army og steg raskt i rang. Han kjempet mot Tyskland under andre verdenskrig.
Da Pakistan frigjorde seg ble han major i den nyetablerte pakistanske hæren. Fra 1967 til 1970 var han stasjonært i Jordan, hvor han trente opp nasjonale styrker, noe som viste seg viktig i forhold til å slå ned opprøret Sorte september i Jordan mot kong Hussein av Jordan i 1970.
Zia ul-Haq ble deretter sjef for den pakistanske hæren.
Han grep makten i Pakistan gjennom et statskupp i juli 1977 og ble statens administrator under unntakstilstand, og i 1978 formelt president. Han innledet en islamisering av samfunnslivet.[6][7] Statsminister Zulfikar Ali Bhutto ble satt i fengsel og henrettet den 4. april 1979. Etter gisselaksjonen i Teheran ble Pakistan USAs viktigste partner i regionen.
Under president Ronald Reagan kom det en god del amerikanske militær og økonomisk til Pakistan, men utover på 1980-tallet økte den politiske motstanden i USA fordi Pakistan ble antatt å utvikle atomvåpen.[8] Zia ul-Haq lovet ved flere anledninger frie valg, men disse løftene ble aldri innfridd.
Muhammad Zia-ul-Haq omkom i en flyulykke i Bahawalpur i 1988 under uklare omstendigheter.[9]
Zia-ul-Haq ble gravlagt i Islamabad ved Faisal-moskeen.