Moritz von Schwind | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Moritz Ludwig von Schwind 21. jan. 1804[1][2][3][4] ![]() Wien[5][6][7] | ||
Død | 8. feb. 1871[1][2][3][4]![]() Pöcking | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, universitetslærer, grafiker, illustratør, tegner ![]() | ||
Utdannet ved | Schottengymnasium Akademie der bildenden Künste Wien (1821–) | ||
Ektefelle | Louise von Schwind[8] | ||
Søsken | Franz Ritter von Schwind[8] August Freiherr von Schwind[8] | ||
Barn | Hermann von Schwind Anna Siebert Helene von Ravenstein[8] Marie Baurnfeind[9] | ||
Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
Gravlagt | Alter Südfriedhof | ||
Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1858) | ||
Moritz Ludwig von Schwind (1804–1871) var en østerriksk maler og tegner fra romantikken.
Moritz von Schwind var ett av de seks barna til hoffsekretær ved Geheime Hofkanzlei Franz Edler von Schwind og hans hustru Franziska von Holzmeister, datter av en hoffrådmann. Han gikk på Schottengymnasium i Wien, i klasse med blant andre Nikolaus Lenau og Eduard von Bauernfeld.
Schwind begynte å studere ved universitetet for å bli offentlig tjenestemann som sin far, men fra 1821 studerte han ved Akademie der bildenden Künste Wien med Johann Peter Krafft og Ludwig Ferdinand Schnorr von Carolsfeld. På denne tiden var Schwind venn av Franz Schubert, Franz von Schober, Leopold Kupelwieser og Franz Grillparzer.
I 1828 flyttet Schwind til München, etter råd av Peter Cornelius. Schwind fikk i oppdrag å dekorere veggene i biblioteket ved Ludwig I av Bayerns nye palass med scener fra Ludwig Tiecks poesi. Etter ytterlige oppdrag, blant annet utkast til scener fra Karl den stores liv til utsmykking av Hohenschwangau-borgen, ble Schwind en kjent kunstner.
I årene 1844 til 1847 var Schwind ved Städelschule i Frankfurt og i 1847 ble han professor ved Akademie der Bildenden Künste München. Han utførte flere dekorasjonsarbeider. Veggmalerier fra 1854/55 i den restaurerte Wartburg ved Eisenach hører til hans mest kjente verk, og var medvirkende til at han ble opphøyd i ridderstanden.
I 1866/67 arbeidet han med å dekorere det som senere fikk navnet «Schwind-foajéen» i det nybygde Wiener Hofoper. Operabygningens loggia har Schwind utstyrt med fresker som framstiller scener fra Mozarts opera Tryllefløyten, i foajéen har han malt scener fra andre komponisters verker. Schwinds sene verk, «Melusinen-Zyklus» ble fullført et halvt år etter hans død. Disse bildene var opprinnelig tiltenkt som utsmykning av et rundtempel, men er i utstilt i Österreichische Galerie Belvedere.
Han malte poetiske, trolske eventyrlandskap med alver og riddere, naivt naturnære og uten andre tyske romantikeres storslagne naturmystikk.[10]
![]() |
(de) Moritz von Schwind – originaltekster fra den tyskspråklige Wikikilden |