Moritz Schlick
I dag er Moritz Schlick et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, har Moritz Schlick skapt debatter og kontroverser på forskjellige områder. Opp gjennom historien har Moritz Schlick vært gjenstand for studier og analyser av eksperter innen ulike fagområder, noe som har bidratt til spredning av informasjon og meninger om saken. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Moritz Schlick og utforske dens mange fasetter, med sikte på å gi et komplett og berikende innblikk i dette spennende emnet.
| Moritz Schlick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Friedrich Albert Moritz Schlick 14. apr. 1882[1][2][3][4]  Berlin[5][6] | ||
| Død | 22. juni 1936[1][2][3][4] (54 år) Wien[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, filosof, universitetslærer, vitenskapsteoretiker | ||
| Utdannet ved | Université de Lausanne Universitetet i Heidelberg Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Doktorgrads- veileder | Max Planck | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Pötzleinsdorfer Friedhof | ||
| Medlem av | Wienerkretsen | ||
Moritz Schlick (født 14. april 1882 i Berlin, død 22. juni 1936 i Wien) var en tysk filosof og fysiker. Han var grunnleggeren av Wienerkretsen og en ledende representant for den logiske empirismen.
Biografi
Etter studier i naturvitenskap og matematikk ved universitetene i Heidelberg og Lausanne tok Schlick i 1904 doktorgrad i fysikk under veiledning av Max Planck i Berlin. Etterpå forsket han i naturvitenskap og naturfilosofi ved universitene Göttingen og Rostock og studerte psykologi i Zürich, før han i 1921 fikk et professorat ved universitetet i Kiel. Allerede året etter ble han utnevnt til Ernst Machs etterfølger som professor i naturfilosofi ved universitetet i Wien.
I Wien grunnla Schlick i 1924 en diskusjonsgruppe som ble kjent som Wienerkretsen. Denne gruppen av fysikere, matematikere og filosofer var sterkt påvirket av filosofiene til Ernst Mach og Ludwig Wittgenstein, og satte in sin tur et stort preg på vitenskapsteorien i Europa og Nord-Amerika. Schlick selv bidro til dette bl.a. gjennom gjesteprofessorater ved Stanford og Berkeley.
Schlick ble skutt og drept av en forhenværende student i 1936. Om drapet hadde personlige, politiske eller religiøse årsaker, ble aldri helt klarlagt.
Verker (utvalg)
- Lebensweisheit. Versuch einer Glückseligkeitslehre (1908)
- Allgemeine Erkenntnislehre (1918; engelsk som General Theory of Knowledge, 1974)
- Raum und Zeit in der gegenwärtigen Physik (1919; engelsk som Space and Time in Contemporary Physics, 1962)
- Fragen der Ethik (1930; engelsk som Problems of Ethics, 1949)
- Grundzüge der Naturphilosophie (red. W. Hollitscher og J. Rauscher, 1948; engelsk som Philosophy of Nature, 1949)
- Philosophische Logik (red. B. Philippi, 1986)
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 54902
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3860, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schlick-moritz
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шлик Мориц, besøkt 28. september 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
Eksterne lenker
- Artikkel om Schlick på Stanford Encyclopedia of Philosophy (engelsk)
- Schlicks biografi ved Universität Rostock (tysk)
- Moritz Schlick-prosjektet ved Universität Wien (tysk og engelsk)
- Verker tilgjengelig i Oria