Mohammed al-Bashir
I dagens verden er Mohammed al-Bashir et tema som har fått enestående relevans. Både på et personlig og globalt nivå har Mohammed al-Bashir blitt en av samfunnets hovedanliggender, og genererer debatter, forskning og betydelige endringer på ulike områder. Fra den vitenskapelige til den kulturelle sfæren har tilstedeværelsen av Mohammed al-Bashir satt sitt preg på måten vi lever, tenker og samhandler med miljøet vårt. Derfor er det viktig å fullt ut utforske implikasjonene og konsekvensene av Mohammed al-Bashir, samt reflektere over mulige løsninger og strategier for å møte utfordringene det utgjør. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det brede spekteret av aspekter knyttet til Mohammed al-Bashir, med sikte på å gi et kritisk og berikende blikk på dette temaet som er så relevant i dag.
| Mohammed al-Bashir | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 1983[1] Zawiya[1] | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, politiker, education manager | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Magister[2] | ||
| Utdannet ved | University of Aleppo (studieretning: elektronikkteknikk, elkraftteknikk)[1] Idlib University (studieretning: sharia)[1] | ||
| Parti | Hayat Tahrir al-Sham | ||
| Nasjonalitet | Syria | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mohammed al-Bashir ( Arabisk: محمد البشير, født 1983) er en syrisk ingeniør og politiker som siden 10. desember 2024 har fungert som Syrias 70. statsminister.[3] Han har siden 13. januar 2024 vært den islamistiske syriske redningsregjeringens statsminister i den HTS-kontrollerte Idlib-provinsen.[4]
Ifølge den London-baserte, Qatar-eide avisa The New Arab ble Al-Bashir født i Zawiya-distriktet i Idlib-guvernementet. Han er utdannet elektroingeniør fra Universitetet i Aleppo i 2007, med spesialisering innen kommunikasjon, etterfulgt av engelsk-kurs i 2010. Etter ingeniørstudiene arbeidet han i det statlige syriske gasselskapet, hvor han ved utbruddet av den syriske borgerkrigen i 2011 var blitt sjef for avdelingen for presisjonsinstrumenter.[5]
På slutten av 2010-tallet ble Al-Bashir direktør for al-Amal instituttet,[5] som ga islamsk utdanning til barn som var berørt av krigen. Senere fungerte han som underdirektør og deretter avdelingsdirektør i Utviklings- og humanitærdepartementet.[6] I 2021 tok han en grad i Sharia-rett og avla eksamen i administrativ prosjektledelse. I 2022 ble al-Bashir utnevnt som utviklings- og humanitærminister i den syriske redningsregjeringen, og i januar 2024 ble han valgt av det lovgivende shura-rådet som ny statsminister etter Ali Keda.[7]
Forskeren Truls Tønnessen ved FFI har bemerket at "til tross for at HTS har tonet ned retorikken om å opprette en islamsk stat og framstår som mer pragmatisk, er det fortsatt en rekke problematiske aspekter ved politikken og praksisen til gruppa. Særlig etter at opprørsgruppene fra 2018 ble mer avhengige av Tyrkia, har HTS forsøkt å etablere seg som hegemonisk aktør i Idlib-provinsen."[8]
I slutten av november 2024 startet HTS og andre opposisjonsgrupper en offensiv mot Assad-regimet. I første omgang ble al-Bashirs administrasjon utvidet til å omfatte Aleppo.[9] Etter regimets fall, fikk al-Bashir i oppgave å danne en overgangsregjering fram til 1. mars 2025.[10]
Referanser
- ^ a b c d www.thenationalnews.com
- ^ www.agi.it
- ^ «Mohammed al-Bashir appointed caretaker Syrian PM until March».
- ^ «Al-Jolani: The one-man rule». Arkivert fra originalen 26. september 2024. Besøkt 2. desember 2024.
- ^ a b «Who is Mohammed al-Bashir, Syria's new prime minister?». The New Arab. 9. desember 2024.
- ^ «رئيس مجلس الوزراء في حكومة الإنقاذ السورية - حكومة الإنقاذ السورية (frelsesregjeringen)». Arkivert fra originalen 8. desember 2024. Besøkt 9. desember 2024.
- ^ «Engineer Muhammad al-Bashir Elected as SSG Prime Minister». Besøkt 2. desember 2024.
- ^ Tønnessen, Truls (11. september 2024). «Samarbeid eller alenegang? Jihadistisk alliansepolitikk i Syria». Babylon, Nordisk tidsskrift for Midtøsten-studier (1/2024): 20.
- ^ «Up to Double: Commodity Prices Rise in Aleppo». Besøkt 9. desember 2024.
- ^ «محمد البشير رسميا رئيس الحكومة الانتقالية في سوريا حتى مارس 2025». Besøkt 10. desember 2024.