Mnajdra

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende historien til Mnajdra, et emne som har fanget nysgjerrigheten til mange mennesker over tid. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Mnajdra satt et uutslettelig preg på samfunnet, og påvirket ulike aspekter av kultur, vitenskap, politikk og mye mer. Gjennom en detaljert analyse vil vi oppdage de mange fasettene til Mnajdra, dens innvirkning i ulike tidsepoker og dens relevans i samtiden. Gjør deg klar til å legge ut på en spennende reise gjennom tid og kunnskap, for å oppdage hemmelighetene og underverkene som Mnajdra har å tilby.

Mnajdra
   UNESCOs verdensarv   
LandMaltas flagg Malta
Innskrevet1980
Kriterium KULTUR (IV)
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 132
Mnajdra ligger i Malta
Mnajdra
Mnajdra (Malta)

Mnajdra (maltesisk: L-Imnajdra) er et megalittisk tempelkompleks funnet på den sørlige kysten av middelhavsøya Malta. Mnajdra ligger ca. 500 m fra Ħaġar Qim-komplekset og ble bygget en gang på 3000-tallet f.Kr. De megalittiske templene på Malta er blant de eldste religiøse stedene på Jorden,[1] beskrevet av UNESCOs komite for verdensarven som «unik arkitektoniske mesterverk».[2] I 1992 anerkjente UNESCO byggverkene ved Mnajdra og fire andre megalittiske strukturer på Malta som en del av verdensarven.[3] I 2009 var arbeidet for å beskyttet Mnajdra under et tak fullført.[4]

Mnajdra er lokalisert på et ulendt strekning av Maltas sørkyst med utsyn over den lille, ubebodde øya Fifla. Mnajdra ligger rundt 500 meter fra templene på Ħaġar Qim og består av tre templer vendt mot en felles oval forgård. Den første og eldste strukturen er datert til Ġgantija-fasen, 3600–3200 f.Kr. Det andre byggverket var det sørlige tempelet, bygget i tidlig Tarxien-fase, 3150–2500 f.Kr. Det siste templet som ble bygget, det sentrale tempelet, ble reist opp mellom de to andre.[5]

Formgivning

Oversikt over strukturen med øya Fifla i bakgrunnen.

Mnajdra er framstilt av korallkalstein, som er langt hardere enn den langt mykere kalksteinen av typen globigerina som ble benyttet for Ħaġar Qim. Hovedstrukturen benyttet for templene er utkraging med mindre stein, og bjelkekonstruksjoner er utført med store steinplater.

Kløverbladplanen for Mnajdra synes mer rektangulær enn det til Ħagar Qim, og synes å minne mer om det tidligere byggverket ved Ggantija. Den forhistoriske strukturen består av tre templer, forbundet, men ikke sammenhengende: det øvre, midtre og nedre.[6][7]

Det øvre templet er det eldste byggverket i Mnajdra-komplekset og er datert til Ggantija-fasen, 3 600-3 200 f.Kr.[8] Det er en bygning med apsider, den sentrale apsidens åpning er blokkert av en lav vegg uten strukturell funksjon. Søylesteinene var dekorert med groper som var boret inn i horisontale rader på den indre overflaten.

Det midtre tempelet ble bygget (eller muligens ombygd) i den sene Tarxien-fasen, 3150-2500 f.Kr. Den sentral hoveddøren er formet ved at et hull ble hog ut av en stor kalkstein som var satt opp stående, en type konstruksjon kjent fra andre megalittiske døråpninger på Malta. Det synes som om dette tempelet hadde opprinnelig et hvelvet tak, men kun fundamentet av taket står igjen på toppen av veggene.[9]

Det nedre tempelet, bygget i tidlig Tarxien-fase, er det mest imponerende og muligens det beste eksempelet på megalittisk arkitektur på Malta. Det hadde en stor forgård med steinbenker, en inngang dekket av horisontale steinplater, en som har overlevd, og levninger av et muligens kuppelformet tak.[10] Tempelet er dekorert med innhogd mønster av spiraler, og gjennomhullet av glugger, en del til mindre rom og en inn til et arrangement av steiner.

Funksjoner

Plantegning over de tre templene.
Skjematiske vinkler for teorien for Mnajdra som soltempel.

Selv om det er ingen skriftlige nedtegnelser som indikerer hensikten med disse byggverkene, har arkeologer konkludert om deres bruk fra seremonielle objekter som har blitt funnet her: offerkniver av flint og hull for tauverk, antagelig benyttet for å ofre dyr. Også bein fra dyr har blitt funnet. Disse byggverkene ble ikke benyttet som graver for mennesker da det ikke er funnet levninger fra mennesker.[11] Templene hadde møbler som benker og bord gjort av stein som antyder til deres bruk. Mange gjenstander som ble funnet innenfor tempelveggene antyder at de hadde religiøs hensikt, kanskje for lege sykdom og/eller å fremme fruktbarhet.[12]

Det nedre tempelet er astronomisk rettet inn og kan således ha blitt benyttet som et sted for astronomisk observasjon og/eller kalender.[12] Ved jevndøgn om våren og høsten passerer sollyset gjennom hoveddøråpningen og lyser opp hovedaksen. Lyset fra solverv lyser opp endene av megalittene fra venstre og høyre av denne døråpningen.[13]

Det finnes ikke noe endelig bevis på at templene faktisk ble benyttet som kalender. Kreative spekulasjoner ikke kan tas som noe annet enn hva de er, men orienteringen av megalittstrukturen er såpass systematisk det er antatt som meget sannsynlig at de kan ha hatt funksjon som kalender.[14] Formgivningen, basert på prinsippet av camera obscura, var resultatet av en lang evolusjon fra den eldste arkaiske design, slik som de små enheter ved stedet. Bildet av soloppgang var oversatt matematisk til en lineær passasje av dager. I det eldste designet ble det gjort i den sentrale apsis som konverterte sinusformet bevegelse av bildet av soloppgang ved horisonten til en lineær progresjon. I den utviklede design ble solvervsteinen oversatt til sinusformet bevegelse til en lineær direkte og mer nøyaktig. Foruten kalenderinformasjon ble den senere design benyttet til å gi prognose av datoen for solverv forbausende nøyaktig.[15][16]

Arkeologi

Detalj fra megalittene.
Mnajdra med et beskyttende telt for å gi ly til de arkeologiske levningene.

Utgravningene ved Mnajdra ble utført under ledelse av J.G. Vance i 1840, et år etter oppdagelsen av Ħagar Qim.[17] I 1871 utformet James Fergusson den første planen for den megalittiske strukturen. Denne planen var ikke særlig nøyaktig og i 1901 gjorde Albert Mayr den første nøyaktige plan basert på egne undersøkelser.[18] I 1910 utførte Thomas Ashby ytterligere undersøkelser som resulterte i samling av viktig arkeologiske materiale. I desember 1949 ble det avdekket to mindre statuer, to store boller, redskaper og en stor rund stein, som antagelig ble benyttet for å flytte tempelet store steiner.[18]

Tempelet ble inkludert i Maltas oldtidsliste (Antiquities List) i 1925, hvilket ga automatisk beskyttelse.[19]

Mnajdra ble vandalisert den 13. april 2001, da minst tre mennesker utstyrt med brekkjern veltet eller ødela rundt 60 megalitter, og risset graffiti på dem. Angrepet ble kalt for «den verste handling av vandalisme som noengang har blitt begått på øya Malta» av UNESCO.[20] Ødeleggelsene på templene ble i begynnelsen betraktet som uopprettelig,[21] men de ble restaurert ved hjelp av nye teknikker som gjorde det vanskelig å si hvor ødeleggelsene hadde skjedd. Templene ble gjenåpnet for publikum i 2002.[22]

På de maltesiske euro-myntene 1, 2 og 5 cent som ble preget siden 2008 har en representasjon av templene i Mnajdra på baksiden.

Et beskyttende ly ble bygget rundt Mnajdra (sammen med Ħaġar Qim) i 2009.

Referanser

  1. ^ «Malta Temples and The OTS Foundation», Otsf.org.
  2. ^ Fra Reports of the 4th (1980) and the 16th (1992) Sessions of the Committee
  3. ^ «Megalithic Temples of Malta», UNESCO World Heritage Centre
  4. ^ «Prehistoric temples get futuristic roof» Arkivert 10. april 2009 hos Wayback Machine., Times of Malta 7. april 2009
  5. ^ «Mnajdra Temples» Arkivert 4. oktober 2018 hos Wayback Machine., Heritage Malta
  6. ^ Gunther, Michael D.: «Plan Of The Temple Complex At Mnajdra», Art-and-archaeology.com.
  7. ^ «Mnajdra Temples, Malta», Sacred-destinations.com.
  8. ^ «Introduction», Heritage Malta. Arkivert fra originalen Arkivert 28. juni 2008 hos Wayback Machine. den 1. mars 2013
  9. ^ «National Inventory of the Cultural Property of the Maltese Islands» (PDF). Government of Malta.
  10. ^ «Malta's Prediluvian Culture at The Stone-Age Temples», Beautytruegood.co.uk. Arkivert fra originalen den 9. mai 2011
  11. ^ «Hypogeum,Tarxien & Malta as tip of Atlantis», Carnaval.com. 22. juni 2002
  12. ^ a b «Malta», Sacredsites.com.
  13. ^ «Equinox at Mnajdra Temples», Chrisf.com.au. 22. september 2004. Arkivert fra originalen den 30. april 2009
  14. ^ «Was Mnajdra a calendar?», Times of Malta
  15. ^ Lomsdalen, Tore (2010): Astronomy and Intentionality in the Temples of Mnajdra (PDF), Archaeoastronomy, Sophia Centre for the Study of Cosmology in Culture, The University of Wales, Lampeter, UK
  16. ^ Micaleff, Paul (1992): Mnajdra Prehistoric Temple, a Calendar in Stone, Malta: Union Print C. Ltd.
  17. ^ Torpiano, A. (2010): The engineering of the prehistoric megalithic temples in Malta Arkivert 24. august 2015 hos Wayback Machine. (PDF), Faculty for the Built Environment, University of Malta, Malta
  18. ^ a b Guillaumier, Alfie (1972): Bliet u Rhula Maltin, Malta
  19. ^ Arkivert 19. april 2016 hos Wayback Machine., Malta Environment and Planning Authority. Arkivert fra originalen den 20. april 2016.
  20. ^ «Director-General shocked by vandalism of megalithic Mnajdra Temple in Malta», UNESCO. 18. april 2001.
  21. ^ «Vandals cause 'irreparable' damage to Mnajdra temple», The Megalithic Portal. 16. april 2001.
  22. ^ Massa, Ariadne (11. april 2002): «Recent technique used in restoring Mnajdra temples» Arkivert 12. september 2018 hos Wayback Machine., Times of Malta.

Eksterne lenker