Minstelønn

I denne artikkelen vil vi fordype oss i temaet Minstelønn, utforske dets opprinnelse, dets innvirkning på dagens samfunn og dets relevans på forskjellige områder. Minstelønn har vært et objekt for studier og interesse i flere tiår, og har skapt debatter og refleksjoner rundt dens innflytelse på dagliglivet. Gjennom en detaljert analyse vil vi søke å bedre forstå de ulike aspektene rundt Minstelønn, fra dens historiske implikasjoner til dens rolle i dag. Denne artikkelen søker å gi en omfattende og berikende visjon av Minstelønn slik at leseren kan forstå dette emnet som er så relevant i dag.

Minstelønn er en fastsatt nedre lønnsgrense som avtales eller bestemmes. Minstelønn kan lovfestes, og gjelder da for alle arbeidere i et land, eller den kan være avtalt i en tariffavtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, kalt tariffavtalt minstelønn.

Både lovfestet og tariffavtalt minstelønn kan gjelde for bare deler av arbeidslivet; spesielle bransjer eller regioner.

Norge

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalefrihet når det gjelder hvilken lønn arbeidstakeren skal få for arbeidet. Men det er noen unntak fra denne hovedregelen. I noen bransjer er det nemlig forskriftsfestet minstelønn, som medfører at arbeidsgiver ikke kan gi arbeidstaker lavere lønn enn det som følger av forskriften. I Norge gjelder dette for:

  • Renholdsbedrifter[1]
  • Byggplasser[2]
  • Jordbruks- og gartnerinæringene[3]
  • Skips- og verftsindustri[4]
  • Fiskeindustribedrifter[5]
  • Elektrofagene[6]
  • Godstransport på vei[7]
  • Persontransport med turbil[8]
  • Overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter[9]

Formålet med minstelønnssatsene er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.[10]

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale høyere lønn enn minstelønnssatsen, men ikke lavere. Dersom arbeidsgiver lønner arbeidstakeren lavere enn det som følger minstelønnsbestemmelsene er det en straffbar handling.[11] Lovbruddet kan straffes med bot eller fengsel inntil 6 år.[12]

Den avtalte lønnen skal inntas i arbeidsavtalen.[13]

Gjennom Allmenngjøringsloven[14] har arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene anledning til å fremme krav om allmenngjøring av tarifflønn.

Se også

Referanser

  1. ^ Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter
  2. ^ Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge
  3. ^ Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene
  4. ^ Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten for skips- og verftsindustrien
  5. ^ Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter
  6. ^ Forskrift om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene
  7. ^ Forskrift om delvis allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei
  8. ^ Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for persontransport med turbil
  9. ^ Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for overnattings-, serverings- og cateringvirksomheter
  10. ^ Allmenngjøringsloven § 1
  11. ^ Straffeloven §§ 395 og 396
  12. ^ Straffeloven §§ 395 og 396
  13. ^ Arbeidsmiljøloven § 14-6
  14. ^ «Allmenngjøringsloven». Lovdata. 24.11.2006. Besøkt 16.11.2011. 

Eksterne lenker