Miltbrann

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Miltbrann, et emne som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, har Miltbrann satt et uutslettelig preg på samfunnet og har generert endeløse debatter og diskusjoner. Langs disse linjene vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Miltbrann til et så relevant og interessant emne, og analysere dets implikasjoner på ulike felt og dets innflytelse på folks daglige liv. Uten tvil er Miltbrann et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og vi håper at denne utforskningen vil hjelpe deg å bedre forstå betydningen og innvirkningen på verden rundt oss.

Bilde av miltbrannbakterier fra mikroskop

Miltbrann, eller antraks, er en sykdom som normalt angriper husdyr som sauer og storfe, men kan også overføres til mennesker. Det skjer vanligvis gjennom kontakt med infiserte dyr gjennom sår i huden, gjennom inhalering av sporer eller inntak av infisert kjøtt.[1] Symptomene er feber, byller, sår og opphovning av lymfekjertlene, og kan være dødelig hvis den ikke behandles raskt. De mørke feltene i byller som dannes har gitt den navnet anthrax som betyr «kull».[2]

Sykdommen skyldes bakterien Bacillus anthracis. Sporene som bakterien danner er hardføre; de overlever opp til flere tiår, og vanlig koking er ikke tilstrekkelig til å drepe dem.[trenger referanse] Dyr som forstyrrer gamle skjeletter fra andre dyr som døde av miltbrann kan dermed bli smittet, og slik kan et enkelt dyr starte en epidemi.[trenger referanse]

Miltbrannbakterien er blitt brukt innen biologisk krigføring, blant annet under første verdenskrig. Miltbrann smitter ikke direkte mellom mennesker, men via miltbrannsporer som kan være på klær og hud.[3]

Miltbrann-utbruddet i Sverdlovsk i Sovjetunionen i 1979, resulterte i 66 døde.[4] Det er det dødeligste utbruddet (per 2016) blant mennesker.[5]

Referanser

  1. ^ Biologiske faktorer. Oslo: Direktoratet for arbeidstilsynet. 1999. s. 34. 
  2. ^ Josephsen, Joh. O. (1997). Mikroorganismer og sykdom. Oslo: Ad notam Gyldendal. s. 118. ISBN 8241708467. 
  3. ^ Bergan, Tom (1988). Mikrobiologi. : Universitetsforlaget. s. 147. ISBN 8200356469. 
  4. ^ https://www.nrk.no/viten/xl/miltbrannmysteriet-i-sverdlovsk-1.13112820
  5. ^ http://www.sciencemag.org/news/2016/08/anthrax-genome-reveals-secrets-about-soviet-bioweapons-accident
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.