I våre dager er Militær strafferett et tema som har fått stor aktualitet i dagens samfunn. Enten på grunn av dens innvirkning på folks liv eller dens historiske relevans, har Militær strafferett fanget oppmerksomheten til akademikere, eksperter og befolkningen generelt. Over tid har Militær strafferett blitt et utgangspunkt for diskusjoner, analyser og forskning som søker å forstå dens betydning og innvirkning på ulike områder. Gitt denne konteksten er det relevant å gå dypere inn i studiet av Militær strafferett og dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.
Militær strafferett er rett som i første rekke regulerer straffbare handlinger begått av militært personell, men i noen tilfeller også andre grupper. Mange land har et skille mellom «sivil» og militær rett/strafferett. Det er vanlig i mange lands militærvesen å ha en egen militær strafferettspleie, med egne domstoler, påtalemyndighet og lignende. Dommere, aktorer og forsvare innen den militære strafferettspleien er både jurister og offiserer. I Norge omfatter Militær Straffelov av 1902 militært personell, og i krigstid også krigsfanger og enhver, også sivilpersoner, som gjør seg skyldig i blant annet krigsforræderi.[1]