Mikkel S. Eriksen

I artikkelen presentert nedenfor vil Mikkel S. Eriksen bli behandlet fra ulike perspektiver, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette temaet. Fra dens opprinnelse og historie, gjennom dens relevans i dag, til mulige fremtidige implikasjoner, har denne artikkelen som mål å gi en fullstendig titt på Mikkel S. Eriksen. Dens ulike fasetter vil bli analysert, dens forskjellige tolkninger vil bli utforsket, og kontroversene rundt den vil bli diskutert. I tillegg vil implikasjonene som Mikkel S. Eriksen har i ulike sammenhenger bli undersøkt og refleksjoner og meninger fra eksperter på feltet vil bli presentert. Uten tvil vil denne artikkelen søke å belyse Mikkel S. Eriksen og dens innvirkning på samfunnet.

Mikkel S. Eriksen
FødtMikkel Storleer Eriksen
10. des. 1972[1]Rediger på Wikidata (52 år)
Trondheim[2]
BeskjeftigelseLåtskriver og musikkprodusent
MorInki Storleer[3]
Nasjonalitetnorsk

Mikkel Storleer Eriksen (født 1972) er en norsk musikkprodusent og låtskriver. I 1998 etablerte han musikkproduksjonsselskapet Stargate sammen med Tor Erik Hermansen og Hallgeir Rustan.

Som del av Stargate fikk Eriksen sitt gjennombrudd med det britiske bandet S Club 7. Han var med på å skrive og produsere «S Club Party» som ble nummer to på de britiske listene. Han skrev og produserte «Living My Life Without You», som Stig van Eijk vant Melodi Grand Prix med i 1999, og han var en av låtskriverne av Ylvis sin hit «The Fox» i 2013.

I 2005 flyttet han til New York sammen med Hermansen for å etablere seg på det amerikanske platemarkedet. Hermansen og Eriksens gjennombrudd i USA kom i 2006 med sangen «So Sick» for R&B-artisten Ne-Yo, en sang som ble nummer 1 både i USA og Storbritannia. Stargate samarbeidet også med Ne-Yo på album for artister som Beyoncé og Rihanna. StarGate har etablert seg som ettertraktede låtskrivere og produsenter. Sammen med Tor Erik Hermansen ble Eriksen nominert til Spellemannprisen 2017 i klassen årets produsent.[4]

Eriksen bor i dag i New York sammen med kone og to barn.[5][6]

Referanser

  1. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 1017409, besøkt 5. april 2022
  2. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 1017409, besøkt 2. mai 2022
  3. ^ Adresseavisen, Stian Wallum, «– Hun var helt uredd. Det inspirerte meg», utgitt 30. november 2023, besøkt 1. desember 2023
  4. ^ «Disse er nominerte til Spellemann». smp.no. 9. januar 2018. Arkivert fra originalen 29. januar 2018. Besøkt 1. februar 2018. 
  5. ^ Sisario, Ben (6. mai 2007). «Wizards in the Studio, Anonymous on the Street». New York Times. 
  6. ^ Høigilt, Henriette (11. oktober 2013). «Moren fikk Alzheimer som 50-åring». Seher.no. 

Eksterne lenker