I denne artikkelen ønsker vi å ta opp problemet med Mikael Damberg, som har fått enestående relevans de siste årene. Mikael Damberg er et tema som har fanget oppmerksomheten til eksperter på ulike felt og har skapt en intens debatt over hele verden. Det er mange aspekter som kan utforskes i denne forbindelse, fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner i den økonomiske sfæren. På denne måten har vi til hensikt å fordype oss i de ulike perspektivene som finnes på Mikael Damberg, samt mulige fremtidsscenarioer som kan oppstå fra utviklingen. Uten tvil er dette et tema med stor kompleksitet og omfang, så det er viktig å analysere det fra flere vinkler for å fullt ut forstå dets betydning og betydning i dag.
Mikael Damberg | |||
---|---|---|---|
Født | 13. okt. 1971[1]![]() Solna, Stockholms län | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Utdannet ved | Stockholms universitet | ||
Far | Nils-Gösta Damberg | ||
Parti | Sveriges socialdemokratiska arbetareparti | ||
Nasjonalitet | Sverige[1] | ||
Riksdagsmedlem i Sverige | |||
2002–2006 2006-2010 2010- | |||
Valgkrets | Stockholms läns valkrets | ||
SSUs forbundsleder | |||
1999-2003 | |||
Forgjenger | Niklas Nordström | ||
Etterfølger | Ardalan Shekarabi | ||
Lars Mikael Damberg (født 13. oktober 1971[2] i Solna) er en svensk politiker for Socialdemokraterna, og har vært riksdagsmedlem i Sverige siden 2002. Han ble valgt inn i riksdagen for Stockholms läns valkrets på plass 114. Damberg har siden 23. februar 2012 vært Socialdemokraternas gruppeleder,[3] og var forbundsleder for Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU) i perioden 1999-2003.
Mikael Damberg ble født 1971 i bydelen Bergshamra i Solna stad, Stockholms län.[4] Hans foreldre er Socialdemokraternas tidligere partikasserer, generalkonsul Nils-Gösta Damberg, og Riita-Liisa Damberg, en gang i tiden riksdagskandidat fra Esbo og distriktsleder i det sosialdemokratiske ungdomsforbundet i Finland.
Mikael Damberg ble medlem av SSU på slutten av 1980-tallet,[4] og var dets forbundsleder i perioden 1999 til 2003.[5]
Før han ble valgt til forbundsleder, hadde Damberg vært politisk sakkyndig for statsråd Thage G. Peterson og for statsminister Göran Persson, samt prosjektansatt hos Socialdemokraterna.[4]
Han ble valgt til leder for SSU ved forbundskongressen i Västerås 1999, med minste mulig margin og to stemmers overvekt (126 mot 124),[4][5] og etterfulgte med dette Niklas Nordström som forbundets leder. Ved dette valget ble Damberg ansett for å være en representant for ungdomsforbundets høyrefløy, mens motkandidaten, Luciano Astudillo fra Skåne län,[4] kom fra partiets venstrefløy.[6] Som nyvalgt forbundsleder sa Damberg seg villig til å jobbe for å forene det splittede SSU, noe som ble ansett som nødvendig etter skillet som hadde oppstått under Nordströms tid som leder i SSU. «Jeg skal besøke de distriktene som ikke stemte på meg. Det får ikke bli et skille mellom oss»,[A] sa Damberg i et intervju i 1999.[4] Troen på at kun Damberg skulle kunne forene SSU var et gjennomgående tema blant de kandidatene som argumenterte for Dambergs kandidatur.[7]
Ved omvalget ved SSU-kongressen i Umeå i 2001, reiste delegatene fra forbundets venstrefløy seg og marsjerte ut i stille protest mot det de anså som høyrefløyens tvilsomme metoder for å endre maktfraksjonen innenfor forbundet.[8]
I løpet av sin periode som leder i SSU fikk Damberg igjennom en ekstra permisjonsmåned for fedre ved Socialdemokraternas årsmøte i 2000.
I 2003 ble Damberg etterfulgt som leder av SSU av Ardalan Shekarabi,[5] også han tilhørende forbundets høyrefløy.[9]
Damberg har vært en aktiv lokalpolitiker i kommunen, og medlem av kommunens sekretariat.[10]
Damberg har siden riksdagsvalget i Sverige 2002 vært riksdagsmedlem, innvalgt fra Stockholms läns valkrets.[11] Fra 2002 fram til februar 2012 har han sittet i utdanningskomiteen, og var komiteens nestleder fra 2010 til februar 2012, samt Socialdemokraternas talsperson i utenrikspolitiske spørsmål. Han har også siden 2010 vært medlem av krigsdelegasjonen. Han har også sittet i forsvarsskomiteen og i finanskomiteen, og er for tiden medlem av riksdagsledelsen og utenriksnemnden, samt vara for Nordisk råds svenske delegasjon.
Siden 2001 har Damberg vært leder for Fadimes minnefond, som ble opprettet for å støtte kampen mot hedersrelatert undertrykkelse.[12]