Meridian (astronomi)

I dagens verden har Meridian (astronomi) blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Både på det personlige og faglige plan har Meridian (astronomi) vært gjenstand for diskusjon og debatt, og generert alle slags meninger og standpunkter. Med utviklingen av samfunnet og teknologien har rollen til Meridian (astronomi) fått en ny dimensjon, noe som har ført til en økning i dens betydning og relevans i ulike aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske utviklingen av Meridian (astronomi), dens innvirkning på dagens samfunn, og mulige fremtidsutsikter som følge av dens økende relevans.

Denne artikkelen handler om det astronomiske begrepet. For det geografiske begrepet, se Meridian.
Meridianen er den oransje sirkelen som går gjennom Z (senit), Z' (nadir) og P og P' (himmelpolene). O er observatøren.

På himmelen er en meridian en tenkt storsirkelhimmelkulen. Den passerer gjennom nordpunktet på horisonten, gjennom himmelpolen, opp til senit, gjennom sørpunktet på horisonten, og gjennom nadir, og står vinkelrett på den lokale horisonten.

Fordi den er «festet» til den lokale horisonten, vil stjerner synes å bevege seg forbi den lokale meridianen etter hvert som jorden roterer. Du kan bruke et himellegemes rektascensjon og den lokale sideriske tiden til å avgjøre når legemet vil krysse din lokale meridian, eller kulminere (se timevinkel).

Den øvre meridianen er halvdelen over horisonten; den nedre meridianen er halvdelen under den.