Melkerampe

I denne artikkelen vil vi utforske i dybden Melkerampe og dens innvirkning på dagens samfunn. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Melkerampe vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder, både i populærkulturen og i akademia. Vi vil fordype oss i dens betydning, innflytelse og relevans i dagens verden, og analysere hvordan Melkerampe har formet våre oppfatninger, holdninger og atferd. Gjennom denne analysen vil vi søke å forstå implikasjonene av Melkerampe i vårt samfunn og reflektere over dens rolle i menneskelig utvikling.

Melkerampe på Maihaugen, Lillehammer. Fra nydyrkingsbruket Åseng
Melkerampe ved Lands Museum på Dokka.
John Erling Blad (2008)

Melkerampe var en oppbevaringsplass for melk og gårdsprodukter i påvente av avhenting langs veiene i Bygde-Norge. De fantes tidligere i stort antall, men økte krav til håndteringen av melkeprodukter har gjort at melk i dag blir hentet i egne tankvogner med kjøleaggregat.[1]

Høyden på rampene og avstanden fra veien var gjerne slik at de tunge melkespannene kunne lempes rett inn på planet på en lastebil. Det var viktig at høyden var slik at en unngikk å måtte løfte spannene, og slik at en enkelt kunne svinge de inn på planet.

Rampene var tidligere et utpreget samlingspunkt hvor gårdsarbeidere møttes og utvekslet nyheter. Det var også et vanlig samlingspunkt for de som skulle skaffe seg skyss med bil og lastebil, da melkeruta ofte innbefattet å ta med reisende. På strekninger der melkeruta gikk etter skolebussen, ble elever som kom for sent til skolebussen brukt til å lempe melkespann fra melkerampa inn på lasteplanet. Et bein som eleven sparket ut av åpningen på lasteplanet var stopptegn til sjåføren.[trenger referanse]

Melkerampene var knyttet til transport av melk i melkespann fra melkeprodusentens gård til meieriet med lastebil. Transporten startet på gården med hest og vogn eller ei handkjerre. Så ble melkespannene løftet opp på rampen der det var lett for sjåfør eller hjelpemann å vippe spannene inn på lasteplanet.

Tankhenting av melk ble introdusert omkring 1970 og gjennomført i løpet av dette 10-året. Da var egentlig melkerampenes tid over. [2] Dermed ble vedlikeholdet redusert, og de var svært utsatt for påkjørsel av brøytebiler i tillegg til at de var generelt utsatt for snøen idet disse kjørte forbi på kloss hold. Flere melkeramper som har overlevd er nå enten blitt fredet, eller kommunalt listeført som verneverdige kulturminner.[3]

Referanser

  1. ^ Sæther, Stein Arne (2005). På ville veier. Trondheim: Tapir akademisk forl. s. 10, 52. ISBN 8251920744. 
  2. ^ Sæther, Stein Arne (2005). På ville veier. Trondheim: Tapir akademisk forl. s. 50. ISBN 8251920744. 
  3. ^ Kulturminnesok.no

Se også

Eksterne lenker

Autoritetsdata