Meknès

I denne artikkelen vil temaet Meknès bli tatt opp, som har vakt stor interesse og debatt på ulike områder. Meknès er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, spesialister og allmennheten på grunn av dets relevans i dagens samfunn. Fra sin opprinnelse til i dag har Meknès vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, noe som har ført til generering av ulike teorier, tilnærminger og meninger om saken. Gjennom denne artikkelen vil de mest relevante aspektene ved Meknès bli utforsket, samt dens innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Likeledes vil de ulike perspektivene som finnes rundt Meknès bli undersøkt, med sikte på å tilby en bred og helhetlig visjon om temaet.

Meknes

Våpen

LandMarokkos flagg Marokko
RegionFès-Meknès
Postnummer50000
Areal370 kvadratkilometer
Befolkning520 428 (2014)
Bef.tetthet1 406,56 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger126 319
Høyde o.h.535 meter
Kart
Meknes
33°53′00″N 5°33′00″V

Gamlebyen i Meknès
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs 20. sesjon i 1996 som det 793. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 793

Meknès (arabisk: مكناس) er en by i Marokko. Byen ligger ca. 130 km øst for hovedstaden Rabat og 60 km vest for Fez. Byen hadde i 2006 et folketall på 950 000. Byen ligger i regionen Fès-Meknès.

Denne regionen kom under romersk kontroll allerede i år 117. Det bysamfunnet som ligger her i dag kan spores bakover i tid til kasbah fra 700-tallet. En berbisk stamme kalt Miknasa etablerte seg her på 900-tallet, og byen har fått navn etter dem.

Meknès hadde sin gullalder på 1600- og 1700-tallet, da byen var hovedstad i Marokko under sultan Ismail Ibn Sharif (1672 – 1727), før hovedstaden ble lagt til Rabat. Sultanen omdannet byen fullstendig og anla en hovedstad i spansk-maurisk stil, med høye murer og imponerende portaler. Den vellykkede blandingen av europeisk, islamsk og nordafrikansk stil er fremdeles synlig i gamlebyen, medinaen, og er grunnen til at gamlebyen er et verdensarvminne.

Byens økonomi var i stor grad basert på slaveri. Europeiske slaver ble fanget på havet av nordafrikanske pirater og hentet fra omkringliggende spanske og engelske utposter før de ble ført til hovedstaden. Sultanen Ismail Ibn Sharif satte i gang en rekke byggeprosjekter, blant annet et stort palass ved navn Dar Kbira, som stod ferdig i 1677. Palasset ble bygget av blant annet europeiske slaver, og nærliggende romerske ruiner ble plyndret for stein til byggingen.[1]

Den romerske ruinbyen Volubilis, som også er verdensarvminne, ligger en halvtimes reise nord for Meknès.

Referanser

  1. ^ White Gold: The Extraordinary Story of Thomas Pellow and Islam's One Million White Slaves. ISBN 978-0374289355. 

Eksterne lenker