I dag er Medløper et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Med sin innvirkning på samfunnet, økonomien og kulturen er Medløper et fenomen som fortjener å bli analysert og forstått i dybden. Gjennom historien har Medløper spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og påvirket beslutningstaking, måten vi forholder oss til hverandre på og måten vi ser verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Medløper, fra dets opprinnelse til dets innflytelse i nåtiden, inkludert dets fremtidige potensial. Gjennom denne analysen håper vi å belyse et tema som fortsetter å ha en betydelig innvirkning på livene våre.
En medløper er en som sympatiserer med en politisk organisasjons ideologi, uten å være medlem av selve organisasjon.
Opprinnelig myntet Lev Trotskij det russiske begrepet poputsjik (en som reiser samme vei) i verket Literature and Revolution[klargjør] i 1923, for å identifisere russiske intellektuelle som støttet oktoberrevolusjonen, men som ikke var aktive revolusjonære.[1] Betegnelsen forsvant i Sovjetunionen ettersom stalinismen la ytterligere begrensninger på ytringsfriheten i landet. Det ble deretter adoptert av Vesten, hvor det har blitt oftest anvendt nedsettende om intellektuelle, akademikere og politikere i Vesten som sympatiserte med Sovjetunionen, men som ikke meldte seg inn i sin egen nasjons kommunistiske parti.[2]
Betegnelsen har fått nasjonale oversettelser i en rekke land: Fellow traveller i USA og Storbritannia; compagnon de route, sympathisant eller progressiste i Frankrike; Mitläufer i Tyskland; compagno di viaggio eller di strada i Italia.[3] I Tyskland ble betegnelsen Mitläufer brukt i kjølvannet av det tredje rikets nederlag om personer som til tross for ikke å bli formelt dømt for å ha deltatt i krigsforbrytelser, var såpass involvert i regimet at allierte styresmakter ikke kunne rettslig frikjenne dem fra å assosieres med Wehrmachts krigsforbrytelser. Under mccarthyismen rådet det en sterk antikommunistisk stemning i USA. I boken Masters of Deceit: The Story of Communism in America and How to Fight It (1958), definerte FBI direktør John Edgar Hoover fem potensielt farlige grupper som promoterte kommunistiske ideer, hvor medløper var en av dem.[4]