Max Bruch

Temaet Max Bruch er viden kjent og diskutert i dag. Siden folk begynte å snakke om Max Bruch har det skapt stor interesse og har vært gjenstand for en rekke studier og forskning. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Max Bruch, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi utforske de ulike meningene og perspektivene som finnes rundt Max Bruch, med sikte på å gi en komplett og berikende visjon av dette svært relevante temaet.

Max Bruch
FødtMax Christian Friedrich Bruch
6. jan. 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Köln (Kongeriket Preussen)[5][3]
Død2. okt. 1920[1][3][6][7]Rediger på Wikidata (82 år)
Friedenau (Berlin, Weimarrepublikken)[8]
Berlin[3]
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, lærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoctor of Music (utdannet ved: University of Cambridge)[9]
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
EktefelleClara Tuczek (1881–)
BarnMax Felix Bruch
NasjonalitetTyskland
GravlagtGamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin[10]
Medlem avKungliga Musikaliska Akademien
UtmerkelserPour le Mérite for vitenskap og kunst
Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (1918)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1892)
Pour le Mérite
Musikalsk karriere
SjangerOpera, symfoni
InstrumentFiolin
IMDbIMDb
Notable verk
Scottish Fantasy
Max Bruch på Commons

Max Christian Friedrich Bruch (1838–1920) var en tysk komponist og dirigent. I litteraturen skrives navnet hans på flere ulike måter.[11]

Bruch er framfor alt kjent for sin 1. fiolinkonsert og Skotsk fantasi for fiolin og orkester.

Liv og virke

I mars 1852 fikk den da fjortenårige Bruch oppført sin første symfoni i Köln. Samme år vant han med en strykekvartett et fireårsstipend som gjorde det mulig for ham å studere komposisjon hos Ferdinand Hiller og klaver hos Carl Reinecke og Ferdinand Breunung i Köln fra 1853 til 1857.

Fra 1858 oppholdt Bruch seg hovedsakelig i Leipzig, Bonn og Mannheim til han i 1865 fikk posten som musikkdirektør i Koblenz. Her skrev han sitt kanskje mest kjente verk, Fiolinkonsert nr 1 i g-moll, op 26. Mellom 1867 og 1870 var Bruch hoffkapellmester i Sondershausen og i årene etter musikklærer i Berlin, og fra 1873 livnærte han seg som komponist i Bonn. På denne tida knyttet han kontakter med betydelige musikkpersonligheter som Johannes Brahms, Joseph Joachim og Pablo de Sarasate. Fra 1880 til 1883 ledet han Philharmonic Society i Liverpool.

3. januar 1881 giftet Bruch seg med sangerinnen Clara Tuczek (1854-1919). Sammen fikk de fire barn.

Fra 1891 til 1910 var han professor i komposisjon ved konservatoriet i Berlin.

Til Bruchs elever kan nevnes Fartein Valen og Ralph Vaughan Williams.

Komposisjoner

Bruch skrev over 200 musikkstykker, hvor det mest kjente er hans første fiolinkonsert i g-moll, op. 26. Dette verket er en av de mest populære fiolinkonsertene fra den romantiske perioden. En annet av hans kjente komposisjoner er Skotsk fantasi for fiolin og orkester, basert på skotske folketoner. Denne dediserte Bruch til fiolinvirtuosen Pablo de Sarasate.

Litteratur

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014
  2. ^ Notable Names Database, NNDB 268/000092989
  3. ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 1508, besøkt 3. desember 2020
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 9786
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. juni 2015
  6. ^ Musicalics, Musicalics komponist-ID 78927
  7. ^ Roglo, Roglo person ID p=max;n=bruch
  8. ^ www.philharmonia.co.uk
  9. ^ Q27775579
  10. ^ arkiveringsdato 23. desember 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.stadtentwicklung.berlin.de
  11. ^ Library of Congress Authorities Record, n 81125409 Hentet 18. juli 2019

Eksterne lenker

Fritt tilgjengelige partiturer