Mausoleet i Halikarnassos
I denne artikkelen vil vi ta for oss temaet Mausoleet i Halikarnassos, som har vært gjenstand for interesse og analyse innen ulike studieområder. Mausoleet i Halikarnassos har fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, fagfolk og allmennheten på grunn av sin relevans i ulike sammenhenger. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Mausoleet i Halikarnassos, analysere dens implikasjoner, utvikling og mulige innvirkninger på dagens samfunn. På samme måte vil vi undersøke ulike perspektiver og meninger angående Mausoleet i Halikarnassos, for å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse Mausoleet i Halikarnassos og bidra til forståelse og diskusjon av dette temaet som angår et bredt spekter av mennesker og interesser.
| Mausoleet i Halikarnassos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Grunnlagt | 351 f.Kr. (Julian) | ||
| Opphørt | 1494 (Julian) | ||
| Oppkalt etter | Mausollos | ||
 Mausoleet i Halikarnassos 37°02′17″N 27°25′27″Ø | |||
Mausoleet i Halikarnassos (gresk: Μαυσωλείο της Αλικαρνασσού) var et antikk gravmæle som ble reist i Halikarnassos (dagens Bodrum i Tyrkia) i tiden mellom 353 og 350 f.Kr. av satrapen Mausollos og var ett av verdens syv underverker. Begrepet mausoleum blir i dag brukt generisk om gravmæler over bakkenivå.
Mausollos påbegynte gravmælet, men døde relativt ung og hans kone (og søster) Artemisia den yngre fullførte gravmælet. Det ble konstruert av arkitektene Satyros og Pytheos,[1] og skulpturene ble framstilt av billedhuggerne Bryaxis, Skopas, Leokhares og Timotheos.[2] Den ferdige strukturen av gravmælet ble betraktet som en slik estetisk triumf at Antipatros fra Sidon identifiserte det som en av sine syv underverker i den antikke verden.
Gravmælet sto relativt uskadet fram til 1100-tallet, men i 1494 ble det funnet i ruiner av Johanitterridderne. Årsaken var muligens et jordskjelv. Ridderne brukte deretter marmoren i tempelet til byggingen av Petersborgen.
Det er fremdeles mulig å se restene etter det midt i dagens Bodrum, men det krever en god del fantasi for å forestille seg hvordan det har vært (i likhet med Artemistempelet i Efesos). Funnene knyttet til gravmælet ble på 1800-tallet gjort først av den britiske ambassadøren lord Stratford, mens i 1966 begynte danske arkeologer arbeidet med å grave det ut under ledelse av professor Christian Jeppesen.
Referanser
- ^ Kostof, Spiro (1985): A History of Architecture. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-503473-2. s. 9.
- ^ Smith, William (1870): Dictionary of Greek and Roman Antiquities Arkivert 18. juni 2006 hos Wayback Machine., s. 744
Litteratur
- Thiollet, Jean-Pierre (2010): Bodream, Anagramme Ed., ISBN 978 2 35035 279 4.