I Maurslukere-verdenen er det et uendelig antall aspekter og tilnærminger å ta tak i. Enten i hverdagen, på arbeidsplassen eller i samfunnet generelt, har Maurslukere en betydelig innvirkning på livene våre. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Maurslukere vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Maurslukere, og analysere dens betydning, implikasjoner og innflytelse i ulike sammenhenger. Gjennom en omfattende og tverrfaglig tilnærming vil vi belyse dette temaet for å fremme en mer komplett og berikende forståelse av Maurslukere.
Maurslukere | |||
---|---|---|---|
![]() Kjempemaursluker (M. tridactyla)
| |||
Nomenklatur | |||
Vermilingua Illiger, 1811 | |||
Populærnavn | |||
maurslukere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Pattedyr | ||
Overorden | Gomlere | ||
Orden | Pilosa | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 10 | ||
Habitat: | terrestrisk og trelevende | ||
Utbredelse: | Amerika | ||
Inndelt i | |||
Maurslukere (Vermilingua) er en delgruppe i ordenen Pilosa og består av to familier med tilsammen ti nålevende arter. Pilosa inngår videre i gruppen gomlere (Xenarthra).
Tidligere regnet man bare med én art til dvergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae), men en studie publisert i 2017 viser at fire av tidligere underartene er selvstendige arter (og de resterende tre synonymer). Samtidig ble det oppdaget tre helt nye arter, slik at dvergmaurslukere (Cyclopes) nå omfatter sju arter.[1]
Maurslukere er pattedyr med en lang sylindrisk snute og tannløse kjever, men artene har ei svært lang og klebrig tunge som de benytter til å få i seg føden med. Føden består i hovedsak av maur og termitter. Én av artene er kun terrestrisk, mens de resterende ni er både terrestriske og trelevende. Artene som klatrer i trærne har alle en delvis gripehale, som de bruker aktivt når de klatrer.
Inndelingen følger i hovedsak Delsuc et al. (2012),[2] men med ny inndeling av dvergmaurslukerfamilien (Cyclopedidae) i henhold til Miranda et al. (2017).[1]
Fylogeni etter Delsuc et al. (2012).[2]
Vermilingua |
| ||||||||||||||||||