I dagens verden er Mauritz Aarflot et tema for konstant debatt og analyse. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på kultur eller sin betydning i det vitenskapelige feltet, inntar Mauritz Aarflot en fremtredende plass på diskusjonsagendaen. Fra gammelt av til i dag har Mauritz Aarflot vekket interesse og nysgjerrighet hos menneskeheten, skapt dype refleksjoner og provosert frem uopphørlig forskning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Mauritz Aarflot, og avdekke dens mange fasetter og dens betydning i den nåværende konteksten.
Mauritz Aarflot | |||
---|---|---|---|
![]() Illustrasjon fra Verdens Gang, 1882. | |||
Født | 13. apr. 1821[1]![]() Volda | ||
Død | 4. mars 1904[1]![]() Volda | ||
Beskjeftigelse | Redaktør, politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Far | Rasmus Aarflot | ||
Søsken | Rasmus R. Aarflot | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Mauritz Andreas Aarflot (født 1821, død 1904) var en norsk redaktør og stortingsmann.[2] Han satt 12 perioder på Stortinget. Broren og faren satt også på Stortinget. Han sluttet seg til Venstre da partiet ble etablert i 1884.[3]
Han var sønn av redaktør og lensmann i Volda Rasmus Aarflot (1792—1845), fortsatte dennes trykkeri, og utgav Postbudet og Norsk landbrugstidende. Han representerte Romsdals amt på Stortingene 1854–1888, hvor han alltid sluttet seg til Johan Sverdrup. I 1882 utgav han Odelsbonden om grundloven i dens hovedbestemmelser, et forsøk på en imøtegåelse av det juridiske fakultets betenkning om kongens sanksjonsrett i grunnlovssaker.
Som sin far stod Mauritz Aarflot Ivar Aasen nær. Politiske fulgte han farens linje. Berthe Canutte Aarflot var hans tante.[2][4]