Mathilde Schjøtt
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Mathilde Schjøtt på ulike aspekter av samfunnet. Fra hans bidrag på det vitenskapelige feltet til hans innflytelse på populærkulturen har Mathilde Schjøtt satt spor etter seg på utallige felt. Gjennom historien har Mathilde Schjøtt vært gjenstand for debatt og beundring, generert motstridende meninger og vekket nysgjerrigheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Slik sett er det fascinerende å analysere hvordan Mathilde Schjøtt har formet verden vi kjenner i dag, samt implikasjonene dens arv har for fremtiden. Derfor tar denne artikkelen som mål å ta for seg den tverrgående innvirkningen som Mathilde Schjøtt har hatt på samfunnet, og gir en omfattende visjon om dens relevans og betydning.
| Mathilde Schjøtt | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Fredrikke Schjøtt Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum | |||
| Født | Mathilde Dunker 19. feb. 1844[1]  Christiania | ||
| Død | 13. jan. 1926[2] (81 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, biograf | ||
| Ektefelle | Peter Olrog Schjøtt (1867–ukjent)[3] | ||
| Far | Bernhard Dunker | ||
| Barn | Sofie Schjøtt Mathilde Schjøtt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Mathilde Schjøtt (1844–1926) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper. Hun fullførte datidens høyeste utdanning som var åpen for kvinner i Norge, lærereksamen («guvernanteeksamen») ved Nissens Pikeskole, og arbeidet selv som fransklærer ved skolen. I 1871 debuterte hun litterært med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, og hun markerte seg som en toneangivende liberal intellektuell. Hun var medstifter og medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening.
Familie
Hun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt.
En av hennes døtre var Mathilde Schjøtt (1876-1959), som etter embetseksamen i realfag ble Norges første kvinnelige embetsmann.[4]
Utdanning og yrke
Hun gikk først på tanten Vilhelmine Ullmanns pikeskole og deretter på den berømte Nissens Pikeskole, og hadde flere opphold i København, samt fransk- og engelskstudier i Brussel i et års tid. Da hun kom hjem var hun fransklærer ved guvernanteklassen ved Nissens Pikeskole, der hun også selv tok avsluttende lærereksamen.
Forfatterskap
Hun debuterte med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, som hun utgav anonymt i 1871. Som pseudonym brukte hun «Quivis».
Kvinnesaksforkjemper
Hun var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening, der hun var medlem av det første styret.[5] Hun betraktet seg selv som liberal, ikke radikal.[6]
I 1902 deltok hun i det nordiske kvinnesaksmøtet som ble arrangert i Kristiania fra 3. til 7. juli, som en av to delegater fra Kristianias «Læseforening for kvinder». Hun holdt også foredrag om Alexander Kielland på dette møtet.[7]
Det er grunn til å tro at hun påvirket sine døtre med sitt syn på kvinners rett til å ta del i samfunnslivet på lik linje med menn. Clara Holst skrev i 1907 om datteren Mathilde Schjøtt at «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»[8]
Bibliografi
- Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, 1871
- Statsraadinden – Kristiania-interiør fra april 1884
- Tilsidst novellette, 1887
- Efter læsningen af «Bygmester Solness» en samtale 1893
- Alexander Lange Kielland – Liv og Værker: et fem og tyve Aars Minde 1879-1904 1904
- Ellisiv Steen: Mathilde Schjøtt. I Kvinner og bøker. Festskrift til Ellisiv Steen på hennes 70-års-dag 4. februar 1978
Referanser
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no
- ^ Aftenposten, utgitt 14. januar 1926
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33.
- ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
- ^ (no) «Mathilde Schjøtt» i Store norske leksikon
- ^ Program: Nordisk kvindesagsmøde Kristiania : 3die-7de juli 1902. Kristiania: Norsk Kvindesagsforening. 1902.
- ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33.
Kilder
- Hvem da? Notis i Aftenposten Kultur 16. oktober 2009 side 14
Litteratur
- Sanstøl, Jorunn: En fin dame og en fin kvinne. Mathilde Schjøtt-litterat og kvinnesakspionér[død lenke]. I Byminner nr.2-2010, s.16-23