Mary Robinson

Temaet for Mary Robinson er et tema som har vært tilstede gjennom hele menneskehetens historie. Siden antikken har Mary Robinson vært en kilde til studier, diskusjon og refleksjon. Dens betydning overskrider kulturelle, generasjonsmessige og geografiske barrierer, og dekker så forskjellige aspekter som filosofi, vitenskap, politikk, kunst og dagligliv. Gjennom århundrene har Mary Robinson vært gjenstand for flere tolkninger og har fått ulike betydninger avhengig av konteksten den er innrammet i. I denne artikkelen vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Mary Robinson, og utforske dets ulike fasetter og dets relevans i dag.

Mary Robinson
FødtMary Therese Winifred Bourke
21. mai 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Ballina
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, universitetslærer, skrankeadvokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Irlands president (1990–1997)
  • senator of Ireland (18th Seanad, University of Dublin, 1987–1989)
  • senator of Ireland (17th Seanad, University of Dublin, 1983–1987)
  • senator of Ireland (16th Seanad, University of Dublin, 1982–1982)
  • senator of Ireland (15th Seanad, University of Dublin, 1981–1982)
  • senator of Ireland (14th Seanad, University of Dublin, 1977–1981)
  • senator of Ireland (13th Seanad, University of Dublin, 1973–1977)
  • senator of Ireland (12th Seanad, University of Dublin, 1969–1973)
  • United Nations High Commissioner for Human Rights (1997–2002) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
Harvard Law School
Columbia University
Mount Anville Secondary School
EktefelleNicholas Robinson
PartiLabour Party (19771985)
NasjonalitetIrland
Medlem avRoyal Irish Academy
American Philosophical Society[5]
The Elders (2007–)
Utmerkelser
31 oppføringer
1. klasse av T.G. Masaryks orden (2003)
Presidentens frihetsmedalje (2009) (deles ut av: Barack Obama)[6]
Erasmusprisen (1999)[7]
Félix Houphouët-Boigny-fredsprisen (2000)
Indira Gandhi-prisen (2000)
Fyrsten av Asturias' pris for samfunnsvitenskap (2006)[8]
Four Freedoms Award – Freedom Medal (1998)
Nord-Sør-prisen (1997)
Æresdoktor ved Universitetet i Rennes 2 (1996)[9]
James Parks Morton Interfaith Award
Ambassador of Conscience Award (2004)
Otto Hahns fredsmedalje (2003)[10]
Weltwirtschaftlicher Preis (2009)[11][12]
Fulbright Prize (1999)
Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven
Æresdoktor ved Universitetet i Genève
Storkors av Kristusordenen[13]
Fellow of the Royal Society of Edinburgh (2015)[14]
Albert-medaljen (2001)
Æresdoktor ved University of Ottawa
Æresdoktor ved Universitetet i Firenze (2005)
Æresdoktor ved nye universitetet i Lisboa (2002)
New Zealand Suffrage Centennial Medal 1993 (1993)[15]
Honorary doctor of the University of Miami (2017)[16]
Sonningprisen (2002)
T.G. Masaryks orden
Fyrstinnen av Asturias-prisene
Livingstonemedaljen
Sydneys fredspris (2002)[17]
Grotius Lectures
Q126416230 (1992)[18]
Signatur
Mary Robinsons signatur

Mary Therese Winifred Robinson (irsk: Máire Mhic Róibín, født 21. mai 1944 i Ballina i Irland) er en irsk sosialdemokratisk politiker. Hun var president i Irland fra 1990 til 1997. Fra 1997 til 2002 var hun FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Politisk karrière

Robinson er utdannet jurist og ble 25 år gammel professor i forfatningsrett og strafferett ved Trinity College i Dublin.

Fra 1969 til 1989 var hun medlem av Seanad Éireann, det irske senatet.

Den 7. november 1990 ble hun valgt til president i Irland, som landets første kvinnelige president.

Hun ble utnevnt til FNs høykommissær for menneskerettigheter i 1997, og trådte tilbake som president før utløpet av presidentperioden.

Fra 2002 har hun vært ærespresident for Oxfam International.

Priser (utvalg)

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mary-Robinson, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id robinson-mary, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 23406, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Notable Names Database
  6. ^ crsreports.congress.gov
  7. ^ erasmusprijs.org, besøkt 28. januar 2025
  8. ^ www.fpa.es
  9. ^ www.ouest-france.fr
  10. ^ dgvn.berlin, besøkt 28. april 2019
  11. ^ www.ifw-kiel.de
  12. ^ www.ifw-kiel.de
  13. ^ www.ordens.presidencia.pt
  14. ^ www.rse.org.uk
  15. ^ dpmc.govt.nz, besøkt 3. januar 2021
  16. ^ commencement.miami.edu
  17. ^ sydneypeacefoundation.org.au
  18. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr

Eksterne lenker