I denne artikkelen vil vi fokusere på temaet Martin Kylhammar, som har skapt stor interesse og debatt i ulike kretser og felt. I flere tiår har Martin Kylhammar vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, og dens relevans fortsetter å øke i dag. Over tid har Martin Kylhammar påvirket mennesker, samfunn og lokalsamfunn på forskjellige måter, og generert endeløse meninger, posisjoner og tilnærminger. Ved denne anledningen vil vi fordype oss i de mest relevante, kontroversielle og betydningsfulle aspektene ved Martin Kylhammar, for å fordype oss i betydningen og forstå dens innflytelse i ulike sammenhenger.
Martin Kylhammar | |||
---|---|---|---|
Født | 12. jan. 1954[1][2]![]() Karlskoga församling[1] | ||
Beskjeftigelse | Professor ![]() | ||
Utdannet ved | Linköpings universitet | ||
Nasjonalitet | svensk | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
Utmerkelser | Doblougprisen (2010) Rolf Wirténs kulturpris (2015) | ||
Arbeidssted | Linköpings universitet | ||
Forskning | Litteraturvitenskap |
Martin Kylhammar (født 1954) er en svensk litteraturviter og tverrvitenskaplig forsker.
Kylhammar studerte ved Linköpings universitet der han i 1976 ble bachelor i litteraturhistorie, historie, og idé- og lærdomshistorie, disputerte i 1985 med Tema teknikk og sosial forandring (Tema T) i Linköping.[3] Han var den første til å disputere ved Temainstitutionen i Linköping.[4] Fra 1979 til 1992 var han universitetsadjunkt, i 1989 ble han dosent og fra 1992 til 1999 var universitetslektor i Linköping, og delte sin lærer- og forskningstid mellom litteraturvitenskap og Tema T. Fra 1999 til 2006 var han professor i Tema Kommunikation, og fra 2007 professor i Tema Kultur og samfunn.[5]
Kylhammar har publisert flere ide- og litteraturhistoriske bøker med ulike tema.[4]
Kylhammar var 1996-2002 sjefredaktør for kulturtidsskriftet Tvärsnitt.
Kylhammar ble innvalgt i 2005 som medlem av Kungliga samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia og i 2007 som medlem av Kungliga Vetenskapsakademien.[5]