Martin Hjelmen

I dagens artikkel skal vi analysere i detalj Martin Hjelmen og dens innvirkning på dagens samfunn. Martin Hjelmen er et tema som har fått stor aktualitet de siste årene, og har skapt stor debatt og kontrovers. Gjennom historien har Martin Hjelmen vært gjenstand for studier og diskusjon, utviklet seg og tilpasset endringer i samfunnet. I denne artikkelen skal vi undersøke de ulike perspektivene og meningene som finnes om Martin Hjelmen, samt dens innflytelse på ulike områder. I tillegg vil vi utforske dens sammenheng med aktuelle hendelser og dens projeksjon i fremtiden.

Martin Hjelmen
Født24. jan. 1904Rediger på Wikidata
Hjelme i Øygarden
Død30. mai 1944Rediger på Wikidata (40 år)
Brandenburg, Tyskland
Halshugget i tysk fangenskap
BeskjeftigelseSjømann
NasjonalitetNorge
Medlem avSaborg (Osvald-gruppen)

Martin Rasmussen Hjelmen (født 24. januar 1904 i Hjelme i Øygarden, død 30. mai 1944 i Brandenburg) var en norsk sjømann og sabotør.

Hjelmen tok tidlig hyre til sjøs, og han utviklet sympatier for kommunismen og sterk motstand mot nazismen.[trenger referanse] I november 1935 møtte han i Oslo den tyske kommunisten og sjømannsorganisatoren Fritz Karl Wollweber, som i samarbeid med Sovjetunionen hadde utviklet en sabotasjeorganisasjon som rammet tysk og polsk skipsfart. Organisasjonen sprengte skip som leverte krigsviktig materiell til general Franco under borgerkrigen i Spania.

I Wollweber-gruppen fikk Hjelmen ansvar for det «nord-atlantiske området» og gikk straks igang med gjennomføring av en rekke sabotasjer, også mot skip ved kai i Oslo. Den første kjente vellykkede sabotasjeaksjonen skjedde i september 1937, og fram til årsskiftet 1938–1939 utførte organisasjonen over 30 aksjoner.

I september 1938 overtok Asbjørn Sunde ledelsen over den norske Wollweber-gruppen, og Hjelmen fikk ansvaret for virksomheten langs Ofotbanen, Narvik-Kiruna-Luleå (Sunde, side 243). Han reiste til Narvik for å vurdere mulighetene for en gruppe der, og tok kontakt med Barly Pettersen, som da jobbet som havnearbeider ved den strategisk viktige malmkaien i Narvik (Berg, 2009).

I samarbeid med Gestapo rullet europeisk politi opp flere av gruppene. Bare Hjelmens gruppe i Oslo overlevde tilbakeslagene og forble organisert, og vokste fram under Asbjørn Sundes ledelse fra 1941 under tilnavnet Osvald-gruppen.

Hjelmen blir arrestert i Sverige i februar 1940, og svenske myndigheter overleverte han til tyskerne. Han ble siden avhørt og torturert av Gestapo, og henrettet med giljotin i Brandenburg 30. mai 1944. Barly Pettersen ble henrettet samme dag.

Litteratur