Mars 96
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Mars 96 og dets innvirkning på det moderne samfunn. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Mars 96 spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Opp gjennom historien har Mars 96 vært gjenstand for debatt og kontrovers, og skapt ulike meninger og motstridende synspunkter. Gjennom en dyp og uttømmende analyse vil vi undersøke rollen til Mars 96 i ulike sammenhenger, og søke å forstå dens innflytelse på kultur, politikk, økonomi og andre områder av samtidslivet. Fra dens historiske betydning til dens fremtidige implikasjoner, har Mars 96 vært og vil fortsette å være et tema av interesse og relevans i dagens verden.
| Mars 96 | |||
|---|---|---|---|
 Modell av Mars 96 orbiter | |||
| COSPAR ID | 1996-064A | ||
| Operatør | Kosmitsjeskije Vojska | ||
| Masse | 6 180 kg | ||
| Oppdrag | Banesonde, landing, gjennomtrengning | ||
| Destinasjon | Mars | ||
| Oppskytning | 16. november 1996 | ||
| Oppskytningsfartøy | Proton K | ||
| Status | mislykket | ||
Mars 96, noen ganger også kalt Mars 8 var et mislykket oppdrag til Mars i 1996. Den russiske romstridsavdelingen stod bak Mars 96, og den var ikke direkte en del av Sovjetunionens marsprogram. Etter et mislykket andre fjerde-trinns avfyring gikk farkosten inn i jordens atmosfære igjen og smuldret opp over et 200 miles langt belte i Stillehavet i Chile og Bolivia.[1] Mars 96 var basert på fobossondene som ble sendt mot Mars i 1988. De var av nyere design på den tiden og begge feilet til slutt. For Mars 96-oppdraget trodde designerne at de hadde korrigert feilene fra fobossondene, men verdien av deres forbedringer ble aldri demonstrert på grunn av ødeleggelsen av sonden under oppskytningsfasen.
Det var imidlertid et ambisiøst oppdrag; det var den tyngste interplanetariske sonden skutt opp på den tiden. Oppdraget inkluderte en banesonde, bakkestasjoner og overflatepenetratorer. Oppdraget inkluderte et stort komplement av instrumenter levert av Frankrike, Tyskland og andre Europeiske land i tillegg til USA. Tilsvarende instrumenter har senere blitt brukt på Mars Express som ble skutt opp i 2003.
Referanser
- ^ James Oberg (6. mars 1999). «The probe that fell to Earth». New Scientist. Arkivert fra originalen 18. august 2009. Besøkt 9. september 2009.