Marmaraøya
I dagens verden har Marmaraøya blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Marmaraøya tatt en grunnleggende rolle i samfunnet vårt, og påvirket ulike aspekter av dagliglivet. Enten på det personlige, arbeidsmessige, sosiale eller politiske området, har Marmaraøya vist sin innflytelse og har generert uendelige meninger og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Marmaraøya og diskutere implikasjonene i ulike sammenhenger.
| Marmaraøya | |||
|---|---|---|---|
 Flyfoto av øya | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Marmarahavet | ||
| Øygruppe / del av | Marmaraøyene | ||
| Areal | 117 km² | ||
| Lengde | 18,7 kilometer | ||
| Bredde | 9,3 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Büyükçayır tepesidir (699 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 7 500 | ||
| Befolkningstetthet | 64,1 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Marmaraøya 40°37′00″N 27°37′00″Ø | |||
Marmaraøya er ei tyrkisk øy i Marmarahavet. Den er den største øya i Marmarahavet og den nest største øya i Tyrkia (etter Gökçeada). Øya ligger midt i provinsen Balıkesir. Det går både båt og ferge til øya fra Istanbul, og motorbåt fra byene Tekirdağ og Erdek.
Det er funnet levninger etter joniske grekere på øya fra 2000-tallet f.Kr. I antikken het øya Prokonnesos (Προκόννησος). I 493 f.Kr. ble øya brent av en fønikisk flåte som kjempet for Dareios den store av Perserriket.[1] I 410 f.Kr. erobret Alkibiades øya for athenerne.[1]
Øya var kjent for sine forekomster av hvit marmor, som også har gitt øya dens moderne navn.[1] Marmor for å bygge Hagia Sophia in Konstantinopel ble tatt fra Maramaraøya.
I regjeringstiden til Konstantin den store på 300-tallet e.Kr. slo aristokrater fra Konstantinopel seg først ned på øya. I 569 hadde de bygd flere palass på øya. Det største ble bygd av keiser Justinian I. Justinian bygget også et stort nonnekloster på Marmaraøya som er et av de eldste nonneklosterne som er kjent i historien. Fra Østromerriket falt til årene rett etter første verdenskrig var øya nesten utelukkende bebodd av gresk-ortodokse grekere.[2]. Under den første verdenskrig ble de fleste av innbyggerne på øya tvunget over til fastlandet, og etter krigen førte folkeutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia i 1923 til at alle de gjenværende grekerne på øya ble flyttet til Hellas eller andre steder i verden. Etter over 2000 år med gresk bosetning var øya etnisk rensket for grekere.
Den 4. januar 1935 ble øya rammet av et kraftig jordskjelv. På Maramaraøya og naboøyene Avşa og Paşalimanı mistet fem personer livet, 30 ble skadet og flere landsbyer ble ødelagt.[3]
Referanser
- ^ a b c
«Proconnesus». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
- ^ «Πολιτιστική Πύλη του Αρχιπελάγους του Αιγαίου - Diocese of Proconnesus». 10. juni 2013. Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 10. juni 2013. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2012. Besøkt 10. juni 2013.
- ^ «Erdek-Marmara Adaları Depremi 04 Ocak 1935» (på tyrkisk). İBB AKOM.
Eksterne lenker
- (en) Marmara Island – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Papers presented to the II. National Symposium on the Aegean Islands, 2–3 July 2004, Gökçeada, Çanakkale
