I denne artikkelen vil virkningen av Markgrevskapet Meißen på dagens samfunn bli behandlet, og analysere dets økonomiske, sosiale og kulturelle implikasjoner. Markgrevskapet Meißen har blitt et tema av interesse for akademikere, fagfolk og allmennheten, på grunn av sin relevans i dagens verden. Gjennom de neste avsnittene vil utviklingen av Markgrevskapet Meißen over tid, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet, bli utforsket. Likeledes vil de ulike meningene og standpunktene om Markgrevskapet Meißen bli undersøkt, med sikte på å tilby en helhetlig og flerfoldig visjon om dette fenomenet.
Mark(grafschaft) Meißen Markgrevskapet Meißen | |||||
| |||||
---|---|---|---|---|---|
| |||||
Hovedstad | Meißen | ||||
Styreform | Markgrevskap | ||||
Historie | |||||
- Grunnlagt | 965 | ||||
- Opphørte | 1423 |
Markgrevskapet Meißen (tysk: Mark(grafschaft) Meißen) var et middelaldersk markgrevskap i det hellige romerske rike av den tyske nasjon innenfor det geografiske området som idag utgjør Fristaten Sachsen. Det ble opprettet i året 965 fra det tidligere markgrevskapet Marca Geronis, og ble innlemmet i kurfyrstedømmet Sachsen i 1423.[1]
Markgrevskapets områder øst for elvene Elben og Saale var bebodd av slaviske folkeslag og ble tidvis også kalt Markgrevskapet Thüringen. Fra 830-tallet inntil år 965 ble dette østlige området også kalt Limes Sorabicus eller «det sorbiske området» innenfor territoriet til Thüringen.