Mark Hughes

I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Mark Hughes og alt den har å tilby. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, er Mark Hughes et tema av interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Gjennom disse sidene vil vi analysere i dybden de mest relevante aspektene ved Mark Hughes, avdekke mysteriene og oppdage nye fasetter som du kanskje ikke visste. Gjør deg klar til å fordype deg i en oppdagelsesreise og lære om Mark Hughes, som utvilsomt vil gi deg et fornyet og berikende perspektiv.

Mark Hughes
Mark Hughes sommeren 1991.
FødtLeslie Mark Hughes
1. nov. 1963[1][2][3]Rediger på Wikidata (61 år)
Wrexham (Wales)
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedYsgol Rhiwabon
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen
Høyde178 centimeter
PosisjonAngrepsspiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1978–1980 Manchester United
Klubber
År Klubber Kamper (mål)
1980–1986​ Manchester United 89 (37)
1986–1988​ Barcelona 28 (4)
1987–1988​ → Bayern München (lån) 18 (6)
1988–1995​ Manchester United 256 (83)
1995–1998​ Chelsea 95 (25)
1998–2000​ Southampton 52 (2)
2000​ Everton 18 (1)
2000–2002​ Blackburn 50 (6)
1980–2002​ Totalt 606 (164)
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1984–1999 Wales 72 (16)
Trenerkarriere
1999–2004 Wales
2004–2008 Blackburn
2008–2009 Manchester City
2010–2011 Fulham
2012 QPR
2013–2018 Stoke
2018 Southampton
2022–2023 Bradford
Mark Hughes på Commons

Leslie Mark Hughes (født 1963) er en walisisk fotballtrener og tidligere fotballspiller.

Som spiller er han mest kjent fra sin tid hos Manchester United. Kallenavnet «Sparky» fikk han på grunn av sin utdannelse som elektriker og sin spillestil. Han ble i 1985 kåret til PFA Young Player of the Year og har to ganger, i 1989 og 1991, blitt kåret til PFA Player of the Year. Han spilte 72 landskamper for Wales og scoret 16 mål.

Klubbkarriere

Han kom fra ungdomsakademiet til Manchester United, og ble straks en helt blant supporterne. I 1986 ble han solgt til Barcelona for 2 millioner pund for å danne spisspar sammen med Gary Lineker. Men det gikk ikke altfor bra, og Hughes ble utlånt til Bayern München. Den engelske manageren Terry Venables, ansatt i Barcelona i 1984, fikk sparken i 1987, og den nye manageren ville satse på sine egne spillere. Dessuten hadde UEFA på denne tiden en regel som tilsa at ingen klubb i Europa kunne ha flere enn to utenlandske spillere på banen samtidig. Venables hadde i 1984 allerede hentet skotten Steve Archibald fra Tottenham, og Archibald, Lineker og Hughes måtte veksle på å spille. Hughes trodde han hadde møtt veggen i sin karriere som fotballspiller, men ble i 1988 hentet tilbake til Manchester United av Alex Ferguson.

Nå fikk han en ny start på livet, og ble en viktig spiller på Manchester Uniteds suksessrike lag i begynnelsen av 1990-årene. Han spilte først i spisspar med Brian McClair og senere med Eric Cantona og var med på å vinne tidenes første utgave av FA Premier League i 1992–93.

Sesongen etter skulle han være svært delaktig i Uniteds første «The Double», da han i karakteristisk stil hamret inn mål etter mål. Mest kjent var han for sine harde og presise volley-skudd, og et av disse sørget for seier i semifinalen i FA-cupen mot Oldham. Etter å ha sikret seg sitt andre ligagull på rad, var han nå klar for Wembley der Chelsea ble slått 4–0.

Han forlot Manchester United til fordel for nettopp Chelsea i 1995, etter totalt 345 ligakamper og 119 ligamål for United. Andy Cole var blitt kjøpt inn, og Hughes ville spille fast på et lag og forsto at det ikke var han som var førstevalget i United lengre. Men han hadde allerede oppnådd legende-status blant Manchester United-supporterne, og blir regnet som en av klubbens beste spillere gjennom tidene.

Han ble i Chelsea i tre sesonger før han var innom Southampton og Everton før han avsluttet spillerkarrieren med to sesonger for Blackburn.

Trenerkarriere

Han startet sin managerkarriere med å lede Wales' A-landslag, etter endt spillerkarriere i Blackburn Rovers. Etter noen år med suksess som landslagstrener, dog uten å kvalifisere seg for noe mesterskap, returnerte han til Blackburn Rovers. Her tok han over som manager etter Graeme Souness i starten av 2004/05-sesongen. Blackburn har hatt suksess under Hughes, uten å vinne et eneste trofe. Den dyreste signeringen til Hughes i Blackburn var Benni McCarthy, som ble kjøpt fra FC Porto for 2 mill. pund, ca. 25 millioner norske kr. McCarthy visste seg i 2006/07-sesongen å være et smart kjøp, der han scoret 18 ligamål, 24 mål totalt.

I juni 2008 tok Hughes over Manchester City etter at Sven-Göran Eriksson fikk sparken. I desember 2009 fikk Hughes sparken i jobben som manager for Manchester City, etter litt over et år i klubben.

Den 29. juli 2010 ble Hughes presentert som Fulhams nye manager, etter at Roy Hodgson ble manager i Liverpool.

Den 10. januar 2012 ble Hughes presentert som Queens Park Rangers nye manager, etter at Neil Warnock fikk sparken den 8. januar.

Den 23. november 2012 fikk han sparken i QPR.

Den 14. mars 2018 ble han ansatt som ny trener for Southampton.[4] Den 3. desember 2018 fikk han sparken i Southampton.[5]

Referanser

  1. ^ Base de Datos del Futbol Argentino, oppført som LESLIE MARK HUGHES, BDFA spiller-ID 47430
  2. ^ Catalan Sport Encyclopedia, oppført som Mark Hugues, Enciclopèdia de l'Esport Català ID 7037
  3. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 8022, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ «Saints appoint Mark Hughes». Arkivert fra originalen 19. september 2020. Besøkt 15. mars 2018. 
  5. ^ «Club Statement: Mark Hughes». Arkivert fra originalen 3. desember 2018. Besøkt 3. desember 2018. 

Eksterne lenker