Maria Schell | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Maria Margarete Anna Schell 15. jan. 1926[1][2][3][4] ![]() Wien[5][3] | ||
Død | 26. apr. 2005[1][2][3][4]![]() Preitenegg[3] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent, biograf, filmskuespiller, teaterskuespiller ![]() | ||
Ektefelle | Horst Hächler Veit Relin (1966–1988) | ||
Far | Hermann Ferdinand Schell | ||
Mor | Margarethe Noé von Nordberg | ||
Søsken | Immy Schell Carl Schell Maximilian Schell | ||
Barn | Marie Theres Kroetz-Relin | ||
Nasjonalitet | Sveits Østerrike | ||
Gravlagt | Kärnten | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1954) Volpi-pokalen for beste kvinnelige filmrolle (1956) | ||
Maria Schell (1926–2005) var en østerriksk-sveitsisk skuespiller.
Hennes far var en sveitsisk dramatiker og poet og hennes mor en østerriksk skuespiller. Familien flyttet til Sveits i 1938 etter at tyskerne inntok Østerrike.
Schell debuterte som 16-åring i de sveitsiske filmene Steinbruch og Maturareise i 1942. Hun ble berømt i 1954 da hun vant prisen som beste skuespillerinne i Cannes for sin rolle i filmen Den siste broen og i 1956 fikk hun utdelt en pris i filmfestivalen i Venezia for rollen som Gervaise i Fallgruben. Schell hadde en rolle i Luchino Viscontis Hvite netter (1957) hvor hun spilte mot Marcello Mastroianni. En av hennes siste roller var som Stålmannens biologiske mor i Superman i 1978.
Schell var gift to ganger, med regissøren Horst Haechler og så med skuespilleren og regissøren Veit Reilin.