I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Margretheskålen, og ta for seg ulike aspekter knyttet til denne personen/emnet/datoen. Fra hans innvirkning på samfunnet til hans relevans i populærkulturen, gjennom hans mest bemerkelsesverdige prestasjoner og utfordringene han har møtt gjennom hele karrieren. I tillegg vil vi analysere dens innflytelse på spesifikke områder som teknologi, politikk, kunst, vitenskap, blant andre. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi en omfattende og berikende visjon av Margretheskålen, og inviterer leseren til å reflektere og utdype kunnskapen om dette spennende emnet.
Margretheskålen | |||
---|---|---|---|
![]() 3 margretheskåler i forskjellige farver. Foto: Holger Ellgaard | |||
Kunstner | designet av Jacob Jensen for firmaet Rosti | ||
År | 1950 | ||
Teknikk | melaminplast | ||
Dimensjoner | × cm |
Margretheskålen (Margrethebollen) ble designet i 1950 av Jacob Jensen i Sigvard Bernadotte og Acton Bjørns tegnestue og opprinnelig produsert av det danske selskapet Rosti.
Skålen oppnådde for alvor popularitet da den i 1954 ble oppkallt etter den daværende prinsesse Margrethe, som året før var blitt utnevnt til tronfølger. Jacob Jensen arbeidet den gang på Sigvard Bernadotte og Acton Bjørns tegnestue. Bernadotte var prinsessens onkel, og fikk derfor lov til at oppkalle skålen etter henne.[1]
Margretheskålen har oppnådd status som et prisvinnende designikon; avbildet på frimerker og med en plass i den faste samlingen til Museum of Modern Art i New York.[2] Bortsett fra gummiringen i bunnen, som kom til i 1968, er skålen uendret siden det første design.[3]