I denne artikkelen vil Marcus Minucius Felix bli analysert i detalj, og ta for seg dens ulike fasetter, dens innvirkning på samfunnet og dens relevans i dag. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Marcus Minucius Felix spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil ulike perspektiver bli utforsket som vil tillate oss å bedre forstå betydningen og betydningen av Marcus Minucius Felix i dag. På samme måte vil dagens trender knyttet til Marcus Minucius Felix bli undersøkt og dens rolle i fremtiden vil bli reflektert over.
Marcus Minucius Felix | |||
---|---|---|---|
Født | 2. århundre![]() Cirta | ||
Død | ca. 260![]() | ||
Beskjeftigelse | Skribent, advokat ![]() | ||
Nasjonalitet | Romerriket |
Marcus Minucius Felix (død ca. 250 i Roma)[1] var en av de tidligste kristne latinske apologeter. Ingenting er kjent om hans personlige historie, og hans skrifter er bare tilnærmelsesvis daterte til mellom 150 og 270 e.Kr. I De Viris Illustribus n. 58 av Hieronymus omtales han som Romae insignis causidicus («en av Romas bemerkelsesverdige advokater»), men dette er trolig en presisering av Lactantius,[2] som omtaler han som non ignobilis inter causidicos loci («ikke ukjent blant advokater»).[3]
Lite er kjent om livet til Minucius Felix. Den eneste kilden til biografiske referanser er dialogen Octavius i seg selv, et religiøst argument mellom den kristne Octavius Ianuarius og den hedenske Caecilius Natalis med forfatteren Minucius Felix som voldgiftsdommer. Fra introduksjonen og rammen for teksten som er en spasertur på stranden er det konkludert med at forfatteren uten tvil var en advokat fra Nord-Afrika, antagelig fra Cirta i Algerie, som ble kristen i ung alder og var en vellykket advokat i Roma.
Han er kun kjent for teksten Octavius fra rundt 200, en dialog hvor den ikke--kristne blir omvendt til kristendommen.[4] Argumentene er skrevet for utdannede ikke-kristne, og er hovedsakelig lånt fra Cicero, spesielt hans De natura deorum («Angående gudenes natur»), og kristent materiale, hovedsakelig fra de greske apologetene.[1]