Denne artikkelen vil ta for seg viktigheten av Marcial Maciel Degollado i dagens samfunn. Marcial Maciel Degollado har fått relevans på ulike områder, fra mote til teknologi, inkludert kultur og politikk. Dens innflytelse har spredt seg betydelig de siste årene, og har generert en dyp innvirkning på måten folk samhandler og forholder seg til hverandre på. Derfor er det viktig å analysere i dybden rollen som Marcial Maciel Degollado spiller i dag, samt dens mulige implikasjoner på kort og lang sikt. For dette formål vil ulike perspektiver og casestudier bli undersøkt for bedre å forstå betydningen og omfanget av Marcial Maciel Degollado i dagens samfunn.
Marcial Maciel Degollado | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Marcial Maciel Degollado 10. mars 1920[1][2][3] ![]() Michoacán | ||
Død | 30. jan. 2008[1][2][4][3]![]() Jacksonville[4] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1944–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universidad Pontificia Comillas | ||
Nasjonalitet | Mexico | ||
Gravlagt | Michoacán | ||
Medlem av | Legion of Christ (1941–)[5] |
Marcial Maciel Degollado (født 10. mars 1920 i Cotija de la Paz i Michoacán i Mexico, død 30. januar 2008 i Jacksonville i Florida i USA) var en meksikansk katolsk prest og grunnlegger av kongregasjonen Kristi legionærer. På grunn av seksualforbrytelser måtte han i 2006 nedlegge sitt embede.
Marcial Maciel fikk på et presteseminar i Mexico by. Som prestestudent opprettet han i 1941 kongregasjonen Kristi legionærer. Han ble presteviet i 1944. I 1948 gav biskopen av Cuernavaca kirkerettslig godkjenning av Kristi legionærer. I 1959 opprettet han lekmannsbevegelsen Regnum Christi. I 1962 opprettet pater Maciel dessuten Universidad Anáhuac México.
I 1956 behandlet Vatikanet bekymringsmeldinger vedrørende fader Marcial Maciel, og så meget alvorlig på resultatene av den granskning som ble foretatt. Saksbehanderen Giovanni Battista Scapinelli di Leguigno skrev til sin overordnede blant annet: «Jeg ville beordret ham til å bli behandlet, til å anstå fra enhver kontakt med studentene sine inntil Kongregasjonen forordner noe annet. Og hvis han ikke innfinner seg om to dager, bør Maciel gis en forebyggende ordre: Enten går du og blir behandlet, eller så forblir du suspendert en divinis.»
Utkastet er viktig fordi det viser at i 1956 tok i det minste noen i Vatikanet på alvor rapportene som hadde nådd Roma om at Maciel misbrukte sine unge seminarister og ønsket å beskytte dem – og ønsket å straffe Maciel med en av kirkens strengeste straffer for sine forbrytelser. Det ville imidlertid ta 50 år, frem til 2006, før Vatikanet til slutt dømte Maciel til en relativt lett dom på et «levetid for bot og bønn» for å ha sodomisert sine unge noviser.[6] Men den avgjørelse som til slutt ble meddelt, hadde bare med at Maciel skulle søke behandling - intet om forbud mot kontakt med noviser, eller trusler om suspensjon. Det synes å fremgå at den overordnede som hadde dempet reaksjonen, var kongregasjonens prefekt, kardinal Giuseppe Pizzardo.
Det synes å ha vært planer å skjerpe reaksjonene, men pave Pius XIIs sterkt svekkede helse skapte problemer med fremdriften. Etter paveskiftet i 1958 med alle de utsatte beslutninger og nye initiatiover som da fulgte, sementerte for lang tid den svake reaksjon fra oktober 1956.
Sent i fader Marcial Maciell Degollados liv ble det likevel til slutt igjen avdekket at han i en lang periode hadde vært stoffmisbruker, og at han hadde seksuelt misbrukt mange gutter og unge menn, de fleste med forbindelse til de kirkelige organisasjoner han hadde opprettet.
Etter hans død kom det også for dagen at han over lang tid hadde stått i seksuelle forbindelser ned i minste to kvinner, hvorav den ene var mindreårig da det begynte. Han fikk så mange som seks barn med dem, to to av dem skal også ha blitt utsatt for pedofile overgrep.[7][8]
I 2018 beskyldte den tidligere apostoliske nuntius i USA, erkebiskop Carlo Maria Viganò, den mangeårige statssekretær for Den hellige stols Statssekreteriat, kardinal Angelo Sodano, for i lang tid å ha blokkert en seriøs kirkelig etterforskning av de påstander som var innløpt om pater Maciel.[9] Men i desember 2004 brøt kardinal Ratzinger fri fra Sodanos føringer og satte en kirkejurist fra sin stab, msgr. Charles Scicluna, til å undersøke. Noen gå dager før pave Johannes Paul II døde talte kardinal Ratzinger (som ble pave Benedikt XVI) offentlig og spektakulært om å fjerne all møkka fra kirken[10] - og det ble senere av mange at han da hadde i tankene blant annet Maciel-granskningen som da hadde nærmet seg konklusjoner om en rekke av beskyldningene.[11]
I 2006 relegerte pave Benedikt XVI Maciel fra aktiv prestetjeneste på grunnlag av resultatene av en granskning han hadde igangsatt mens han var leder av kongregasjonen for troslæren, før han ble valgt til pave i april 2005.
Maciel ble beordret til «et tilbaketrukket liv i bønn og bot, uten noen som helst offentlig tjeneste»,[7][11][12] og han døde i 2008.
Den 25. mars 2010 kunngjorde et kommuniké på Kristi Legionærers nettside at besyldningene mot Maciel hadde hold i de faktiske forhold, også hva angikk seksuelt misbruk av gutteseminarister.[13] I mai 2010 fordømte Vatikanet Maciels overgrep og utnevnte en pavelig delegat til å ha oppsyn med ordenen og dens ledelse.
Kristi legionærer offentliggjorde i desember 2019 resultatene av en granskning den selv hadde tatt initiativet til. Den viste at 175 gutter var blitt seksuelt misbrukt av ordenens prester, og at en tredjedel av dem av Maciel selv.[14]