Marbakke
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Marbakke i detalj, og ta for seg dets forskjellige fasetter og perspektiver fra et helhetlig syn. Marbakke er et tema med stor relevans i dag, som har skapt omfattende debatt og interesse på ulike områder. I løpet av de neste linjene vil vi analysere den historiske bakgrunnen til Marbakke, dens innvirkning på dagens samfunn, samt mulige fremtidige implikasjoner det kan ha. Vi vil fordype oss i dets dypeste aspekter, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon av Marbakke, som lar våre lesere få en større forståelse og perspektiv på dette svært relevante emnet.
Marbakke (av norrønt mǫl, 'banke av småstein') er en bratt skråning i bunnen utenfor strandområdet ved sjø eller vann. De største marbakkene forekommer derfor ofte i elvedelta, områder hvor elver renner ut og fører med seg mange sedimenter.
Marbakken som eiendomsgrense i Norge
I en rekke høyesterettsdommer er marbakken fastslått som ytre eiendomsgrense for eiendommer med strandlinje (Se f. eks. Rt. 1856 s. 682, Rt. 1889 s. 33, Rt. 1889 s. 633.). Hva som anses som marbakke kan diskuteres, men som grunnregel er det tilstrekkelig at en relativ flat sjøbunn (løsmasser) skråner brattere nedover. I Rt.1889 s. 633 blir det fastslått at en helning på 1:5 må sies å være marbakke.
Når det gjelder hvor dypt en marbakke kan ligge, og hvor langt ut fra land den kan gå, er rettspraksis at den kan ligge ganske dypt (10-11m – Rt. 1894 s.168), og svært langt fra land (Rt. 1889 s. 33).
Kilder
- Norges Geologiske undersøkelser
- Store norske leksikon
- "Eiendomsrett og grenser i sjø" – Erik Neergaard, 1985. – 59 sider – ISBN 82-575-6038-3