Maracas
I Maracas-verdenen kan vi finne et bredt utvalg av elementer som lar oss utforske og utdype betydningen deres. Fra sin opprinnelse til i dag har Maracas spilt en grunnleggende rolle i folks liv, og har betydelig innvirkning på flere aspekter. Opp gjennom historien har Maracas vært gjenstand for studier, debatt og strid, noe som har bidratt til berikelse av kunnskap om dette temaet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Maracass verden for å forstå dens betydning, utvikling og relevans i dagens samfunn.
- Se også den brasilianske kommunen Maracás (Bahia)
Maracas eller marakas[1] (fra portugisisk maraca) er et rytmeinstrument.[2][3] Det benyttes primært for latinamerikansk musikk som rumba, samba og bossanova.
Maracas benyttes vanligvis parvis og holdes i hver sin hånd. Når de ristes avstedkommer de en raslende lyd, ved at steinene/frøene på innsiden farer rundt og slår mot innsiden av resonanskammeret.
I salsamusikk er det et av de viktigste instrumentene, ettersom det legger til en viktig drivende puls.[trenger referanse] Den benyttes også i øvrig latinamerikansk dansemusikk, og derifra har den blitt spredt til annen form av vesterlandsk musikk.
Historie
Instrumentet ble laget og benyttet først av indianere på Puerto Rico, og ordet er sannsynligvis av tupí-opprinnelse,[4] nærmere bestemt avledet av guaraní-ordet mbaraka.[5] Via portugisisk er ordet kommet inn i andre europeiske språk.
Tidligere laget man alltid maracaser av den runde frukten fra et kalebasstreet.[4] Når frukten er tørket lages det et hull i den og man fjerner fruktkjøttet, hvorpå man legger inn små steiner (alternativt tørkede frø[4]) og monterer på et håndtak.
Den moderne maracasen er gjerne av tre eller plast og laget som klode med håndtak.
Referanser
- ^ Bokmålsordboka, Universitetet i Bergen og Språkrådet.
- ^ (no) «Maracas» i Store norske leksikon
- ^ Illustrert musikkleksikon. Oslo: Fabritius. 1972. s. 49. ISBN 8207014768.
- ^ a b c Brilioth, Erik-Gustaf: maracas i Nationalencyklopediens nettutgave. Lest 4. september 2015.
- ^ Antonio Guasch: Diccionario Castellano-Guarani, Ediciones Loyola, Asuncion 1978