Manuel de Arriaga

I Manuel de Arriaga-verdenen er det uendelige aspekter som fortjener å bli utforsket og diskutert. Enten Manuel de Arriaga er en person, et emne, en date eller et annet konsept, blir dets relevans og innvirkning på livene våre tydelige etter hvert som vi går dypere inn i dens betydning og konsekvenser. Fra opprinnelsen til utviklingen over tid har Manuel de Arriaga satt sitt preg på samfunn, kultur og historie, og generert debatter, refleksjoner og analyser som gjør at vi bedre kan forstå betydningen. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Manuel de Arriagas verden for å oppdage dens mange fasetter og lære mer om betydningen i vår nåværende kontekst.

Manuel de Arriaga
Født8. juni 1840[1]Rediger på Wikidata
Horta[2]
Død5. mars 1917[1][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Lisboa[5]
BeskjeftigelsePolitiker, skribent, advokat, lyriker
Embete
  • Portugals president (1911–1915) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLaw School of the University of Coimbra
PartiPartido Republicano Português
Partido Democrático
NasjonalitetPortugal
Kongedømmet Portugal
GravlagtIgreja de Santa Engrácia
SpråkPortugisisk[6]
UtmerkelserTårn- og sverdordenen
Storkors av de tre ordeners ordensbånd
Signatur
Manuel de Arriagas signatur
Manuel de Arriaga på Commons

Manuel José de Arriaga Brum da Silveira (født 8. juli 1840 i Horta på Asorene, død 5. mars 1917 i Santos-o-Velho, Lisboa) var en portugisisk advokat, sikter og politiker. Han var den første statsadvokaten i Portugal og landets president 1911-1915 under den første republikk.[7]

Liv og virke

Bakgrunn

Det vites lite om hans tidlige liv unntatt at han ble født inn i en aristokratisk familie som sønn av Sebastião de Arriaga Brum da Silveira og Maria Cristina Pardal de Arriaga som i tillegg til Manuel fikk fem barn til. Arriagas far var en rik kjøpmann fra Lisboa.

Den unge Manuel var barnebarn av general José Sebastião de Arriaga Brum da Silveira, og han var grandnevø av en dommer i Portugals Høyesterett. Arriaga giftet seg i en alder av 30 år og seks barn ble født, to gutter og fire jenter.

I ungdommen studerte Manuel de Arriaga rettsvitenskap ved Universitetet i Coimbra. Der kom han i berøring med republikanske ideer. Hans begeistring for republikanerne førte til en stor konflikt med faren, som av denne grunn gjorde ham arveløs.

Politiker

I 1890 ble han arrestert for en kort tid på grunn av deltakelse i republikqanske demonstrasjoner. I 1891 ble han valgt inn i ledelsen for Partido Republicano. I 1892 blre han innvalgt for republikanerne til det portugisiske parlament, Cortes. Han var aktiv i debatter angående reformering av utdanning, straffeloven og fengsler. [trenger referanse]

Etter revolusjonen av 1910 ble han først rektor for universitetet i Coimbra, og deretter generalstatsadvokat. Dessuten ble han valgt til representant til den forfatningsgivende nasjonalforsamling. Etter at denne i 1911 hadde vedtatt en ny republikansk forfatning, seiret han ved de første presidentvalgene i pakt med den nye forfatning over sin motkandsdat Bernardino Machado. Denne tilhørte også det republikanske parti og representerte dets radikale fløy (tilhengere av Afonso Costa), og som konstituerte seg senere som Partido Democrático.

Arriaga ble dermed etterfølger etter Teófilo Braga,[8] som hadde fungert som overgangspresident etter kong Emanuel IIs abdikasjon.[9]

Han ble dermed den første ordinære president i den første portugisiske republikk. Han satt som president i Portugal mellom den 24. august 1911 og 26. mai 1915 og han ble etterfulgt av Teófilo Braga som satt i en overgang litt over to måneder før han ble etterfulgt av Bernardino Machado som var president frem til 1917.

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6mq9f5p, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 15069510z, besøkt 10. oktober 2015
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  6. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 15069510z, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  7. ^ Cappelens leksikon. : Cappelen. 1986. ISBN 8202049717. 
  8. ^ Wheeler, Douglas (2010). Historical dictionary of Portugal. Lanham, Maryland: Scarecrow Press. ISBN 9780810870758. 
  9. ^ Nasjonenes historie. Oslo: Nasjonalforlaget. 1938.