I denne artikkelen vil vi utforske temaet Manuel Noriega i dybden, analysere dets opprinnelse, evolusjon, relevans i dag og mulig fremtidig utvikling. Manuel Noriega er et tema som er mye diskutert og studert på ulike områder, og vekker interesse hos akademikere, forskere, fagfolk og allmennheten. Opp gjennom historien har Manuel Noriega spilt en avgjørende rolle i ulike sammenhenger, og påvirket samfunn, kultur og hverdagsliv betydelig. Gjennom en omfattende analyse vil vi ta for oss de ulike perspektivene og tilnærmingene som har blitt brukt for å forstå Manuel Noriega, samt implikasjonene og utfordringene det i dag utgjør. Gjennom denne artikkelen søker vi å tilby en helhetlig visjon om Manuel Noriega og dens innvirkning på samfunnet, og fremme en konstruktiv og berikende debatt om dette svært relevante temaet.
Manuel Noriega | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Manuel Antonio Noriega Moreno 11. feb. 1934[1][2][3] ![]() Panama by[4] | ||
Død | 29. mai 2017[1][2][3][5]![]() Panama by | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, narkotikabaron, militæringeniør ![]() | ||
Utdannet ved | Western Hemisphere Institute for Security Cooperation Chorrillos Military School | ||
Parti | Partido Revolucionario Democrático | ||
Nasjonalitet | Panama[6][7][8] | ||
Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen (1987–) | ||
Panamas leder | |||
12. august 1983–20. desember 1989 | |||
Forgjenger | Rubén Darío Paredes | ||
Etterfølger | Guillermo Endara (president) | ||
Manuel Antonio Noriega (født 11. februar 1934 i Panama by, død 29. mai 2017[9] samme sted) var en panamansk general som var landets militærdiktator fra 1983 til 1989, da han ble pågrepet under USAs invasjon av Panama.
Noriega var kjent som «Old Pineapple Face» på grunn av sitt kopparrede ansikt.[10]
Noriega ble født i en fattig familie med opphav i Colombia, ble utdannet på en av de beste skolene i Panama, og fikk et stipend til Chorrillos militærskole i Lima i Peru, hvor han studerte militærfag og etterretning.
Etter at han var kommet tilbake til Panama ble han fenrik i Nasjonalgarden og ble stasjonert i Colón.
Noriega hadde frem til 1980-årene gode forbindelser med USA.[11] Panama var på denne tid et viktig område for USA, etter at amerikanerne hadde tapt tilgang til Cuba, senere også som base for støtte til contras i Nicaragua. Noriega støttet general Omar Torrijos og hans militærkupp som styrtet Arnulfo Arias fra makten, og var betydningsfull i å avverge et senere kupp mot Torrijos.[trenger referanse]
Han nådde posisjonen som sjef for den militære etterretningstjenesten. I 1983 ble han sjef for Nasjonalgarden og slo sammen de væpnede styrkene til en organisasjon med seg selv som sjef.[trenger referanse] USA ble imidlertid stadig mer mistenksomt innstilt til Noriega i 1980-årene ettersom han var innblandet i stadig mer repressive tiltak i landet, tilbød sine tjenester også til andre enn USA og var innblandet i narkotikahandel.[trenger referanse] Motsetningene kom i dagen da Noriega i 1988 ble tiltalt i en føderal domstol i USA for narkotikasmugling, og anklaget for å stå bak valgfusk i valget i 1989.
USA invaderte Panama med styrker for å avsette ham den 20. desember 1989. Da flyktet Noriega til Den Hellige Stols nuntiatur (ambassade) i Panama by der han etter et par uker gav opp og overgav seg til amerikanerne den 3. januar 1990.
Han ble da ført til Miami i USA der han ble fengslet i påvente av rettergang. Den 16. september 1992 ble han dømt til 40 (senere redusert til 30) års fengsel for blant annet narkotikahandel og hvitvasking av penger. Noriegas dom ble ytterligere redusert til 17 års fengsel, på grunn av god oppførsel.[trenger referanse] Noriega sonet straffen i et føderalt fengsel i Florida frem til 2007, da han imidlertid ble satt i forvaring i påvente av utleveringsbegjæringer fra Frankrike og Panama.
Frankrike krevde ham utlevert, men han motsatte seg utlevering fordi han mente at Frankrike ikke kom til å gi ham status som krigsfange, men til slutt ble han likevel utlevert.[12]
Den 27. april 2010 ble han utlevert til Frankrike basert på anklager om hvitvasking og i juli samme år dømt til syv års fengsel. Noriega sonet i Santé-fengselet. I desember 2011 ble han av franskmennene utlevert til hjemlandet Panama der ytterligere rettsprosesser ventet.[13] Der ble han satt i fengsel for å sone tre ganger tjue år for drap på politiske motstandere i 1980-årene.[14]